Framtidens lærerutdanning
Kronikk: Vi vet at det akkurat nå er et akutt behov for lærere som er i stand til å veilede og utvikle mennesker i en stadig mer kompleks og utfordrende verden.
Vi har fulgt debattene rundt framtidens lærerutdanning med stor interesse. Vi vet at det akkurat nå er et akutt behov for lærere som er i stand til å veilede og utvikle mennesker i en stadig mer kompleks og utfordrende verden. Vi vet også at vi trenger lærere som er forskere, og forskere som er lærere, og at det kreves kritisk sans, nysgjerrighet, nøyaktighet, praksis og erfaring for å jobbe helhetlig for å skape og levere utdanning som virkelig støtter behovene til neste generasjon.
Flere har også understreket betydningen av internasjonalisering og viktigheten av å tenke framover innen utdanning og forskning. Internasjonalisering gir interkulturell kompetanse og bidrar til profesjonell utvikling, samtidig som det fremmer forskning og kunnskapsutveksling. Tilgang til ulike ressurser og ekspertise bidrar også til innovasjon, driver vitenskapen fremover og skaper løsninger som gagner samfunn på tvers av landegrenser.
Ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet har vi de siste årene fått tilslag på flere store EU-prosjekter, som bidrar til forskning og utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. Dette viser at lærerutdanningene har ansatte som er dedikerte og kompetente, og som har evnen til å oppnå tildeling av svært konkurranseutsatte finansieringsmidler.
Det EU-finansierte prosjektet METEOR (Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research) som nylig hadde kick-off i Polen, samler 13 internasjonale partnere, inkludert ledende universiteter, forskningsinstitutter og opplæringsleverandører fra 12 land. Rundt 300 ph.d.-studenter og opptil 50 mentorer vil også delta i prosjektet
Prosjektet har som mål å omforme doktorgradsutdanningen og fremme ferdigheter nødvendige for å løse globale samfunnsutfordringer. METEOR vil forme politikk, øke karrieremuligheter, fremme mental helse blant forskere, og etablere et globalt nettverk av innovative forskere. Det legger til rette for at doktorgradskandidater og tidligkarriereforskere skal utvikle ferdigheter som teamarbeid, kommunikasjon, interkulturell kompetanse og entreprenørskap, i tråd med FNs bærekraftsmål. Kjerneaktiviteter inkluderer nettbaserte opplæringsressurser, læringsfellesskap og sommerskoler.
METEOR vil forme politikk, øke karrieremuligheter, fremme mental helse blant forskere, og etablere et globalt nettverk av innovative forskere.
Internasjonalt tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagområder, kulturer og praksiser muliggjør en bredere forståelse av ph.d.-utdanning og hvordan den kan tilpasses ulike kontekster. Kunnskapsutvikling over landegrenser og fagområder bidrar til innovasjon ved å kombinere ulike perspektiver og metoder – og kan slik gi nye innsikter og løsninger som kanskje ikke ville vært mulig innenfor et enkelt fagfelt eller et enkelt land. Tilnærmingen fremmer også evnen til kritisk tenkning og fleksibilitet hos den enkelte deltaker, da de lærer å anvende kunnskap på tvers av ulike kontekster og situasjoner. Dette er essensielt i dagens komplekse og sammenvevde globale samfunn.
Tverrfaglig samarbeid er også i samsvar med innretningen til ph.d.-programmet i profesjonsvitenskap, som fakultetene lærerutdanning og kunst- og kulturfag, og sykepleie og helsevitenskap har ansvar for. Ph.d.-programmet skal fremme innovative prosesser innen profesjoner og belyse samfunnsrelevante problemstillinger som setter profesjonsutøvelsen og praksisfeltet i sentrum. Programmet gir ph.d.-studentene bred kunnskap om vitenskapelige teorier, metoder og verktøy som er grunnlaget for vitenskapelig arbeid. Som eksempel på videre karrierevei kan lærere med masterutdanning ta ph.d.-utdanning, og arbeide med forskning og praksisnære problemstillinger i samarbeid med lærere i skolen og andre innenfor utdanningsfeltet. Som lærer kan du samarbeide med forskere på universitet og på denne måten bidra til forskning, utvikling og innovasjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
I et moderne, framtidsrettet demokrati bør det heller ikke være aksept for et syn som setter profesjonsutøvere og profesjonsutdannere på sidelinjen og ensidig ser dem som brukere av forskning.
I lys av denne tenkningen er det lite fruktbart å se forskningsbasert kunnskap som motsetning til erfaringsbasert kunnskap. Begge kan forstås som viktige kilder til kunnskapsutvikling i profesjonsutdanningene. På samme måte er det heller ikke framtidsrettet å forstå en forskningsbasert tilnærming som motsetning til praksisnær undervisning. I Norge bør vi etter vår oppfatning nettopp løfte fram dette som vårt fortrinn, og dyrke spenningene mellom dem som kilde til innovasjon og utvikling. I et moderne, framtidsrettet demokrati bør det heller ikke være aksept for et syn som setter profesjonsutøvere og profesjonsutdannere på sidelinjen og ensidig ser dem som brukere av forskning. De bør derimot løftes fram som aktive aktører som selv bidrar i produksjon av forskning, i samarbeid med relevante fagmiljøer – også på tvers av landegrenser. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid kan på denne måten bidra til å gjøre den enkelte og samfunnet som helhet bedre rustet til å håndtere utfordringene i en mangfoldig og globalisert utdanningssektor. Sett i dette perspektivet bør lærerutdanningene også få ro til å videreutvikle reformen som ble innført bare få år tilbake i tid.