I norsk skole får ikke alle elever under­visningen de har krav på

Som en del av min forskning har jeg vært i undervisningstimer, der kun én av tre elever kom til språkundervisningen, selv om alle tre var på skolen. På en annen skole har jeg observert at elevene i løpet av ni uker fikk bare omtrent ti prosent av den språkundervisningen de skulle ha hatt.

Hvordan kan dette skje, og hvilke konsekvenser kan det ha for barna og våre språksamfunn?

Organiseringen av andrespråkundervisningen

Situasjoner skissert i innledningen kan oppstå i alle fag som heter samisk, kvensk eller finsk som andrespråk. De er først og fremst tiltenkt samer og kvener/norskfinner, og spesielt for de elevene som ikke snakker minoritetsspråket hjemme.

Kun to timer undervisning i et minoritetsspråk per uke, fører ikke til at man kan bruke språket i det daglige.

Fagene skal gi elevene en mulighet til å ta språket tilbake etter fornorskningen og er organisert likt:

De har samme antall undervisningstimer, de er ikke obligatoriske - de kan velges, eller velges bort, når som helst - og enten legges de til eller så erstatter de andre fag på timeplanen.

Med andre ord må elevene forlate andre aktiviteter de kunne vært med på for å få undervisning i samisk, kvensk eller finsk.

Ifølge Utdanningsdirektoratet skal omtrent to tredjedeler av undervisningstimene i fagene samisk, kvensk og finsk som andrespråk tas fra norsktimer. De øvrige timene tas fra andre fag eller legges utenom ordinær undervisningstid.

Dette betyr at elevene ofte må velge, fordi det blir overlapp i timeplanen.

Samtidig skal de nå de samme kompetansemålene som sine klassekamerater, selv om de kan få langt mindre undervisningstid i ett eller flere fag. Dette fører til at elever og lærere kan, eller til og med må, forhandle om hvor elevene skal være innenfor den tidsrammen der fag og aktiviteter overlapper.

Ukentlige valg med mangfoldige konsekvenser

Elever og lærere forhandler og velger mellom overlappende aktiviteter, enten spontant, dager før - eller så lager de avtaler for lengre perioder (langtidsavtaler) fra starten av skoleåret.

Minoritetsspråkundervisning kan derfor bli «utkonkurrert» av ulike aktiviteter som foregår i elevenes ordinære klasser, som diverse klasseprosjekter, skoleturer, prøver eller innføring av viktige tema i andre fag.

Observasjonene fra innledningen over, innebærer at en elev som velger opplæring i et minoritetsspråk på skolen må bekrefte valget på nytt, uke etter uke.

På denne måten blir ansvaret for organiseringen av opplæringen i stor grad overført til enkeltindivider. Kontinuiteten blir brutt. Det kan anses som en form for strukturell likegyldighet, et begrep en av mine informanter bruker, og denne likegyldigheten rammer først og fremst elevene, men også lærere.

Forskningen min viser at de ukentlige valgene baller på seg og har konsekvenser på ulike tidsskala:

Elevenes motivasjon kan påvirkes negativt i de enkelte timene, de kan oppleve å henge igjen i ett eller flere fag, eller målet om å ta tilbake minoritetsspråket blir vanskeligere. I siste instans kan disse ukentlige valgene, med påfølgende konsekvenser, føre til at noen elever velger bort minoritetsspråklige fag på skolen.

En strukturell hindring til å lære seg språket

Tidligere forskning viser at kun to timer undervisning i et minoritetsspråk per uke ikke fører til at man kan bruke språket i det daglige.

I min forskning viser jeg at den parallelle organisatoriske strukturen ytterligere reduserer de allerede sparsomme læringsmulighetene til elevene, noe som er spesielt problematisk for dem som har skolen som sin eneste arena for å lære og bruke minoritetsspråket.

Dette tyder på at samisk, kvensk og finsk forblir marginalisert i det norske skolesystemet.

Dette tyder på at den nåværende organisatoriske rammen bidrar til at samisk, kvensk og finsk – som språk og skolefag – forblir marginalisert i det norske skolesystemet. Dermed svekker den organisatoriske strukturen også den bredere samfunnsinnsatsen for å ta språkene tilbake.

Stortinget har kommet med en historisk unnskyldning til samer, kvener/norskfinner og skogfinner for fornorskningspolitikken. Til å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport foreslår Stortinget 17 tiltak, der det å styrke språkopplæringen i samisk og kvensk står sentralt.

For å kunne gjøre det er vi nødt til å fjerne holdninger og strukturer som hindrer elevene å få et fullverdig opplæringstilbud. Den parallelle organisatoriske strukturen er en av dem.