Lærerens ulike roller – for mange, for motstridende

Mange lærere har i de siste årene opplevd en økt arbeidsmengde (Mejlbo, 2024, 13. mars). I tillegg kommer det sprikende og tvetydige forventninger til hva lærere skal kunne utrette innenfor rammen av sitt arbeid (Tiplic mfl., 2015). Læreryrket er under press (Røgeberg, 2024). I sum kan det som her er nevnt, oppleves som uforenlige krav og kan dermed i ytterste fall føre til opplevd rollekonflikt (Rizzo mfl., 1970), og det er nettopp rollekonflikt denne artikkelen skal handler om. Rollekonflikt oppstår når en person stilles overfor motstridende krav og forventninger fra omgivelsene.

Læreres arbeidssituasjon er kompleks: Ikke bare skal lærere undervise i skolefag, både spesifikt i og på tvers av fag, men også håndtere sosiale og psykologiske problemer som elever har. Den overordnede læreplanen sier at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Men utfordringene er formidable, ettersom eksempelvis 29 prosent av jentene på videregående skole rapporterer at de har et høyt nivå av psykiske plager (Folkehelseinstituttet, 2024,; se ellers Madsen, 2020 og Uthus, 2022 om temaet). Å «gi» elever med høyt nivå av psykiske problemer kompetanse i livsmestring er meget utfordrende i store skoleklasser. I tillegg må det nevnes at lærere ofte har lite formell utdanning i hvordan de skal hjelpe elever med betydelige psykiske helseplager, og de mangler også tilstrekkelig med tid til å kommunisere og følge opp hver enkelt elev. Til bildet av læreres arbeidssituasjon hører det også med en økning av vold mot lærere i de siste årene (Rudkjoeping mfl. 2020; Nipen mfl., 2024). Dessuten vil lærere ofte slite med å gi alle elever den individuelle oppmerksomheten som kreves i en skole der tilpasset opplæring i fagene er normen ( Jenssen & Lillejord, 2009). I skoleklasser med stort mangfold og svært varierende kunnskapsnivå er det spesielt krevende å håndtere forventningene som knyttes til læreres jobb.

Lærere har over tid opplevd en nedgang i sin formelle autoritet og i sin profesjonelle autonomi (Graça mfl., 2013; Elstad, 2002 & 2016). Dette henger blant annet sammen med et styringsregime som i tillegg til læringsprestasjoner legger stadig mer vekt på elevenes rettigheter (for eksempel rett til å bruke den tiden eleven trenger til å fullføre videregående) og målte resultater av elevers tilfredshet med undervisning (som danner grunnlag for medarbeidersamtaler). Dette systemet oppsto som en del av et ideologisk skifte i 1990-årene, spesielt påvirket av OECDs visjoner om «kompetanser» i det fremvoksende «kunnskapssamfunnet» (Helsvig, 2017). Dette kvalitetsvurderingssystemet har i større grad blitt brukt som et byråkratisk kontrollverktøy enn som middel for elevenes læring (Aasen mfl., 2012) og en dreining i retning av å tilfredsstille elevenes konsumenttilfredshet i rollen som elev. Dersom vi ser på interaksjonene mellom lærere og elever som transaksjoner mellom parter med dels forente og dels ulike interesser (Elstad, 2002, 2016), vil økte elevrettigheter og sensibilitet for subjektiv opplevelse av mulige krenkelser svekke lærerens formelle makt (som selvsagt kan kompenseres med personlig autoritet). Hva betyr denne svekkelsen av formell autoritet og samfunnets tvetydige forventninger for vgs.-lærernes opplevelse av rollekonflikt?

Denne artikkelen skal handle om hvordan lærere i videregående skole opplever sin arbeidssituasjon, og spesielt hvordan faktorer som tanker om å slutte som lærer, arbeidsstress og frykt for anklager om å krenke elever er statistisk forbundet med opplevelse av rollekonflikt. Krenkefrykt har blitt en bekymring blant lærere siden lovendringen i 2017, der grundige undersøkelser av trakasseringsanklager er blitt et krav. Lovens forarbeider legger vekt på elevenes subjektive opplevelse av krenkelser når alvorsgraden skal vurderes (NOU 2015: 2; se Olweus & Gorseth, 2015), noe som gjør mange lærere usikre på hvordan de skal håndtere sitt arbeid med å opprettholde arbeidsro og uttrykke forventning om hva elevene skal kunne yte. Velmenende handlinger, som å oppmuntre til deltakelse, kan bli oppfattet som trakassering (Helgesen, 2019). Dette kan bidra til å skape et følsomt interaksjonsklima der lærere må balansere mellom å opprettholde faglig læringstrykk og være varsomme for å unngå anklager om krenkelser (Tremoen mfl., 2024).

En spørreundersøkelse

I det følgende skal vi legge fram resultater fra en spørreskjemaundersøkelse blant lærere i videregående skoler i Oslo. Studien baserer seg på et teoretisk rammeverk der vi antar at negative faktorer i lærernes arbeidssituasjon har sammenheng med en opplevd rollekonflikt. I denne studien ønsket vi å undersøke styrker i statistiske sammenhenger mellom negative tanker og erfaringer med jobbrelatert stress og frykt for å bli anklaget for trakassering, samt læreres opplevelse av rollekonflikt. Vi stiller tre hypoteser. Den første er at frykten for å bli anklaget for trakassering er statistisk relatert til opplevelsen av rollekonflikt (H1), den andre er at jobbrelatert stress er statistisk relatert til rollekonflikt (H2), og den tredje er at lærernes tanker om å slutte i læreryrket er statistisk relatert til deres opplevelse av rollekonflikt. I tillegg undersøker vi den statistiske styrken mellom stress og tanker om å slutte i læreryrket (H4), mellom frykt for å krenke elever og tanker om å slutte (H5), samt mellom stress og frykt for å krenke (H6). Det er vanskelig å bestemme årsaksretning mellom variablene: Vår studie er en tverrsnittsanalyse som samler inn data fra et utvalg av lærere på ett enkelt tidspunkt (desember 2023), heller enn å følge de samme individene over lengre tid.

Den anonyme spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført ved fem videregående skoler i Oslo. Utvalget besto av 246 lærere, og utvalget avspeiler rimelig godt den faktiske demografiske fordelingen av lærere i Oslos videregående skoler når det gjelder kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn og etnisitet. Vi oppnådde en svarprosent på 88 prosent etter å ha fjernet ufullstendige spørreskjemaer.

Lærerne tok stilling til ulike påstander, for eksempel: «Samfunnet forventer at jeg som lærer skal løse utfordringer som ikke lar seg løse» (rollekonflikt), «Frykt for å bli anklaget for å krenke elever hindrer meg i å bruke autoriteten min som lærer» (krenkefrykt), «Det finnes ikke tid til å ta seg inn igjen og samle krefter» (stress), og «Det blir vanskeligere og vanskeligere å tro på at skolen er en god arbeidsplass for meg i fremtiden» (tanker om å slutte). Lærerne skulle så si seg enige eller uenige i påstandene på en fempunkts Likert-skala (med «Helt enig» og «Helt uenig» på ytterpunktene).

Datasettet ble først analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Resultatene indikerte at lærere generelt sett opplever rollekonflikt, svarene fordeler seg rundt et gjennomsnitt omtrent midt på treet (se Elstad & Eriksen, 2024 for detaljer). Lærernes opplevelse av stress var litt under det nøytrale midtpunktet, noe som tyder på moderate stressnivåer. Sentraltendensen for lærernes intensjon om å slutte i jobben var også i midtsjiktet, og de rapporterte et omtrentlig nøytralt nivå når det gjelder frykten for å krenke elevene. Det er spredningen i svarene som har betydning for tallverdiene i figur 1.

Neste trinn i undersøkelsen var å studere styrker i relasjonene mellom begrepene som inngikk i analysen: rollekonflikt, stress, tanker om å slutte samt frykt for å krenke elever. Analysen vår viser at de nevnte negative faktorene «forklarer» svært mye av variansen (spredningen) i lærerens vurderinger av opplevd rollekonflikt. Metoden vi bruker for å finne empiriske sammenhenger, er strukturell likningsmodellering som gir oss et bilde av statistiske relasjoner mellom de nevnte negative faktorene og læreres opplevelse av rollekonflikt. Strukturell likningsmodellering er en statistisk metode som brukes til å undersøke og teste forhold mellom variabler. Men i stedet for å bare se på enkle sammenhenger kan denne metoden håndtere samtidig komplekse modeller som inkluderer flere variabler og deres relasjoner. Strukturell likningsmodellering gjør oss i stand til å lage et lags «kart» som viser hvordan forskjellige faktorer er statistisk forbundet. Dette «kartet» hjelper oss til å forstå komplekse sammenhenger i de innsamlede dataene. Ettersom vi brukte flere påstander som lå til grunn for hvert underliggende begrep, kunne dataprogrammet skape en mer nøyaktig modellering og estimering av sammenhenger mellom de komplekse fenomenene som denne studien handler om.

Tallene på pilene mellom firkantene viser styrken i de statistiske sammenhengene som avspeiler spredningen i svarene. Hvis tallet på en av pilene hadde vært 1, ville det i praksis si at de som har svart, oppfattet det som at de to variablene var like – noe som hadde indikert en metodisk feil, siden vi opererer med klart atskilte begreper. Hvis tallet er under 0,2, vil vi si at sammenhengen er så svak at den kan komme av tilfeldigheter i målingen, og vi kan ikke da legge til grunn at det er noen tydelig sammenheng. Figur 1 viser resultatene av analysene samlet sett.

For eksempel vil stikoeffisienten (0,55) i figur 1 mellom tanker om å slutte og rollekonflikt si at sammenhengen mellom de to begrepene er sterk. Når lærerne har klare tanker om å slutte, opplever de også en rollekonflikt i arbeidet. Sammenhengen mellom stress og rollekonflikt er moderat, men det er sterke sammenhenger mellom tanker om å slutte, krenkefrykt og stress.

Når det gjelder krenkefrykt, viste analysen at den direkte sammenhengen med rollekonflikt var forholdsvis svak, men krenkefrykt er derimot klart knyttet til arbeidsstress og tanker om å slutte, og disse to variablene har en klar sammenheng med opplevd rollekonflikt.

Det er en indirekte sammenheng mellom frykten for å krenke og det å vurdere å slutte i jobben. Denne sammenhengen går via stress og tanker om å slutte, som også er knyttet til rollekonflikt. Med andre ord kan vi si at frykten for å krenke er statistisk relatert til stressopplevelser og tanker om å slutte, noe som igjen har sammenheng med rollekonflikt. En mulig tolkning er at stress og rollekonflikt gjennom disse mellomstegene har som konsekvens at det oppstår tanker om å slutte.

Diskusjon

I en tid der det er betydelig mangel på kvalifiserte lærere i videregående skoler, bør forskning om læreres arbeidssituasjon være interessant for de som fatter politiske og administrative beslutninger som direkte og indirekte berører forholdene i skolen. Å redusere rollekonflikt er viktig for å styrke læreres arbeidssituasjon. En helhetlig tilnærming for å redusere rollekonflikt i skolen kan omfatte forbedringer i arbeidsbetingelsene for lærere gjennom redusert stress og mer presise og avklarte rolleforventninger. Krenkefrykt virker gjennom variablene stress og tanker om å slutte. Disse funnene gir grunnlag for å betone behov for å endre forhold som skaper rollekonflikt. Det er når dette skrives (desember 2024), tatt initiativ til å tydeliggjøre læreres formelle autoritet for å håndtere krevende arbeidssituasjoner (Prop. 62 L. 2023–2024). Fremtidig forskning vil kunne si noe om hvordan disse nye initiativene har betydning for læreres arbeidssituasjon.

Begrensninger og fremtidig forskning

Vår studie har klare begrensninger. Ettersom dette er en tverrsnittsstudie, kan vi ikke etablere noen klare bevis for årsakssammenhenger. Vi kan kun identifisere statistiske relasjoner mellom variablene. Studier som følger lærere over tid, vil være viktig for å forstå hvordan rollekonflikt kan utvikle seg og påvirke lærernes tanker om å slutte i yrket. Det vil også være interessant å studere hvordan andre faktorer som denne studien ikke tar med i analysen, har betydning for læreres arbeidssituasjon.

Selv om utvalget som analysen bygger på, fanger opp hele diversiteten av elever ved videregående skoler i Oslo med studieforberedende programmer, hefter det en usikkerhet om hvorvidt utvalget gir grunnlag for å generalisere om arbeidssituasjonen for lærere i hele Norge. Derfor vil det være interessant å se tilsvarende studier i både andre geografiske kontekster, samt lærere som underviser andre aldersgrupper.

Læreres opplevde rollekonflikt må tas på alvor

Lærere i videregående skole opplever et press som det er viktig å sette et søkelys på. Våre funn understreker at det er viktig med en helhetlig tilnærming for å håndtere rollekonflikt i skolen. Denne må inkludere forbedringer i arbeidsbetingelsene for lærere, redusert stress og mer presise og avklarte rolleforventninger. Skal man ta læreres arbeidssituasjon på alvor, vil flere gode hensyn måtte avveies. Et eksempel er følgende: Er det lærere som skal løse alvorlige samfunnsproblemer med psykisk uhelse (som antakelig har sammenheng med flere trekk ved samfunnsutviklingen, se Haidt, 2024), eller er det andre profesjonsgrupper med spesialkompetanse på feltet som skal håndtere problemene? Dersom det fortsatt skal være lærere som skal «gi» elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og derav «mildne» elevers psykiske problemer, vil spørsmål om kompetanseutvikling og klassestørrelse være viktig. Slik kunne man fortsette med andre problematiske arbeidsforhold i skolen. Situasjonens alvorsgrad er for betydningsfull til at lærernes opplevde rollekonflikt kan neglisjeres. Det er på tide med et søkelys på lærernes arbeidssituasjon.