Ny rapport: Vil vi ha barn?

Fødselstallene i Norge synker – som de nå gjør i store deler av verden forøvrig – og det uroer politikere, fagfolk og en befolkning som er i ferd med å bli alderstung. Årsakene er uklare, og mest sannsynlig sammensatte. ISF-forskere Ester Bøckmann, Sara Cools og Marte Strøm har i den nye rapporten «Vil vi ha barn» undersøkt hvordan ulike faktorer som arbeid, utdanning, økonomi, partner og fertilitet spiller inn i ønsker og forventninger om barn og familie.

Rapporten viser resultatene fra andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk, sendt ut høsten 2022. Første runde av undersøkelsen var i 2019.

Trender i fødselstall og ønsker om barn

Selv om gjennomsnittlige barneønsker er relativt stabile på tvers av aldersgrupper, synker fødselstallene. Det er også større forskjeller mellom menn og kvinner og mellom ulike sosioøkonomiske grupper.

Det er flere kvinner enn menn som ønsker seg tre barn, mens flere menn enn kvinner oppgir at de ikke ønsker noen barn. Både menn og kvinner med høyere inntekt og høyere utdanning ønsker seg i snitt flere barn enn de med lavere utdanning og inntekt.

Respondentene har i snitt færre barn enn de ønsker seg.

Alder, partner og fertilitet

Alder ved første fødsel er en viktig faktor. Resultatene tyder på at mange starter å få barn for sent til å rekke å få det antallet de ønsker seg. De fleste respondentene oppgir at de skulle ønske de fikk sitt første barn tidligere enn det de faktisk gjorde. Manglende partner er en av de viktigste grunnene til utsatt foreldreskap, sammen med behovet for økonomisk trygghet.

Politikk for å øke fødselstallene – reduserte kostnader og mer tid

På spørsmål om hvilke politikkforslag respondentene mener kan påvirke dem til å få flere barn, svarer flest respondenter – og særlig menn og kvinner uten barn – at de har tro på tiltak som reduserer kostnaden ved å ha barn, som gratis barnehage og SFO.

Kvinner som har barn allerede har mest tro på tiltak som kan gi foreldre bedre tid, som kortere arbeidsuke og mer fleksibel arbeidstid.

Respondenter i alle grupper, og særlig kvinner som har barn, har aller minst tro på tiltak som innebærer barnepass av noen andre enn foreldrene, som meråpen barnehage eller barnehage for barn under ett år.

Denne rangeringen av tiltak er svært lik forrige runde av undersøkelsen.

Arbeid, karriere og familieliv

Balansen mellom jobb og familieliv er en sentral utfordring blant respondentene. Særlig kvinner opplever at jobb gjør det vanskelig å få nok tid med familien. Samtidig er det tydelig at flere føler at de ikke strekker til hjemme, snarere enn at de ikke strekker til på jobb. Å jobbe hjemmefra har blitt mer vanlig etter korona-pandemien og mange av respondentene oppgir å jobbe oftere hjemmefra nå sammenliknet med før pandemien. Dette gjelder særlig respondenter med små barn.

Oppfatninger om hvordan barn påvirker arbeidslivet og livskvaliteten viser at de som ikke har barn, forventer en viss negativ effekt på karriere og arbeidstid, men de har også en tendens til å undervurdere den positive innvirkningen på livskvalitet og alderdom.

Foreldre bekrefter i stor grad at arbeidsmarkedsutfall påvirkes noe negativt, særlig for kvinner, men de rapporterer også at livskvaliteten øker mer enn hva barnløse forventer. Også dette er i tråd med resultatene i forrige runde av spørreundersøkelsen.