Elevers reaksjoner etter å ha lest en bildebok førte til at skolen nå gir tilbud om skilsmissegrupper.

 Førsteamanuensis Åse Marie Ommundsen (t.v.) og grunnskolelærerstudent Idun Framstad med oppslaget der Inga har fått hull i magen i boka Krigen av Gro Dahle.Foto: Kari AamliDette startet med forskningen til førsteamanuensis Åse Marie Ommundsen ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Hun har skrevet artikkel om kontroversielle bildebøker og utfordret studentene sine til å teste ut dette i praksisperioden.

Grunnskolelærerstudent Idun Framstad ville prøve det ut. Hun leste Ommundsens artikkel som danner grunnlaget for hennes bachelorprosjekt der Ommundsen er hennes bachelorveieleder.

Bokvalget falt på Gro Dahles Krigen med illustrasjoner av Kaja Dahle Nyhus. Boka starter med våpen og hovedpersonen Inga leser om krig i avisene, men så viser det seg at krigen er i familien hennes. Det er foreldrene som er i krig. De skal skilles, og hovedpersonen Inga kaller seg både soldat og flyktning.

Hun beskytter småbrødrene sine, og hun må reise fram og tilbake mellom mor og far. Inga må trøste og passe på alle, og de voksne tar ikke ansvar. Hun blir som en spion mellom foreldrene. Inga slutter å spise og får hull i kroppen på grunn av selvskading.

– I internasjonalt perspektiv er det ikke vanlig å ta opp slike vanskelige temaer i bildebøker, sier Ommundsen.

– Dette er en bok hvor slutten ikke er tipp topp for Inga. Det finnes mange bøker om skilsmisser, men sjelden ut fra at dette er vanskelig. De fleste bøker handler om lykkelige skilsmisser. Denne bildeboka viser de skilsmissene som ikke er lykkelige.

Sterke bilder og tekst

– Bildene i boka er minst like sterke som teksten, sier Framstad. – De utfyller hverandre. Boka åpner for samtaler barn synes det er vanskelig å snakke om. Det er lettere å begynne å snakke om at slik er det hos oss etter å ha lest boka.
Framstad ønsket å bruke boka både på 1., 5. og 7. klassetrinn. Hun delte elevene inn i grupper med opptil ti elever. Timen startet med at hun begynte å lese i boka og vise fram bildene.

– Jeg stoppet underveis dersom det var noen som ønsket å kommentere noe av det jeg leste, sier Framstad. – Jeg var veldig bevisst på ikke å bruke ordet skilsmisse, men barna brukte det. Alle grupper hadde noen barn med skilte foreldre.

Hun hadde på forhånd regnet med at det ville komme reaksjoner fra barna, fordi boka er veldig direkte.

– Derfor hadde jeg alliert med meg kontaktlærer, helsesøster og sosiallærer, slik at de kunne følge opp barn etter at jeg hadde vært der som lærerstudent, sier Framstad.

Bildeboka passet godt på alle tre klassetrinnene, men de eldste ordla seg selvsagt annerledes i samtalen rundt boka. Alle kommenterte tegningen der Inga hadde fått hull i magen.

–Elever ble lei seg og noen begynte å gråte, da stoppet vi opp og måtte drøfte, sier Framstad, som hadde timene alene, men kontaktlærer var i nærheten.
Skolen ble også overrasket over alle reaksjonene på bildeboka, og etter praksisperioden til Framstad har de bestemt seg for å starte skilsmissegrupper.

–Barn som opplever skilsmisse får nå tilbud fra helsesøster eller sosiallærer om å være med i en skilsmissegruppe, sier Framstad. – Det er flott at arbeidet med en bildebok kan gjøre at barn som har det vanskelig, får hjelp og hull på byllen så livet deres kan forandres.

Barnas parti

–Bildeboka Krigen er nok mer kontroversiell for voksne enn for barn, sier Ommundsen. – Skilsmisser går ofte utover barna, og det å bruke halve tiden hos mor og den andre halvparten hos far er ikke alltid til barnas beste, men til foreldrenes beste. Denne boka tar barnas parti, og for barna er boka gjenkjennbar.

–Bildeboka er sterk for å uttrykke følelser og kraften ligger i det visuelle. Her er også språket bilderikt, lyrisk og lekende. Boka har både en nytteverdi som en bruksbok, og den gir barna leseopplevelse.

–Som lærere må vi alltid være åpne for samtaler med barna uansett hvor vondt det er å høre hva barna har å si, sier Framstad.

– Det er altfor mange elever som opplever vanskelig forhold.

–Ved vanskelige temaer vil det alltid være mulig å finne en god bok. Det å snakke gjennom en bok er bedre enn å bare snakke om seg selv, sier Framstad.

Ommundsen har vært både gjesteforeleser og hovedinnleder ved internasjonale konferanser for å snakke om forskningsprosjektet Challenging and Controversial Picturebooks .

–Denne forskningen vekker stor interesse internasjonalt, og materiale bestående av kontroversielle bildebøker som Krigen, ikke er vanlig i andre deler av verden, sier Ommundsen. Hun synes det er flott at hennes forskning videreført av praksisstudenter kan føre til konkret forandring for enkeltelever og ny praksis i skolen.

Litteraturhenvisninger

Åse Marie Ommundsen: Who Are These Picturebooks For? Controversial Picturebooks And The Question Of Audience i Challenging and Controversial Picturebook, Routhledge, 2015.