Omtale

En mer menneskelig matematikk

Ved å bringe matematikkhistorie inn i matematikkundervisningen kan faget blir mer menneskelig og interessant for noen elever.

Dosent Bjørn Smestad håper å få til et prosjekt med systematisk utprøving av matematikkhistorie i undervisningen sammen med lærere. Foto: Kari Aamli– Matematikk er jo et fag som er utviklet av folk som ønsket å finne løsninger på ulike gåter rundt oss, sier dosent Bjørn Smestad ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Han har både historie og matematikk i fagkretsen, og det er over 15 år siden han først begynte å bruke matematikkhistorie i undervisningen.

– Matematikk kan ofte bli oppfattet som et tørt og hardt fag, men virkeligheten er jo helt annerledes. Det er mennesker som har funnet løsninger på utfordringer. Isaac Newton måtte utvikle matematiske metoder som derivasjon og integrasjon for å kunne beskrive planetenes bevegelser. Han måtte bruke matematikken fordi han ønsket å løse en utfordring i sin samtid.

Slik utvikles matematikken fortsatt. Blant annet er nettsider krypert ved hjelp av kodeteori utviklet på 1900-tallet.

Smestad er mest opptatt av matematikkundervisning i barneskolen, og da må han gjerne lengre tilbake i historien for å finne eksempler.

– Når man jobber med tallsystemer, kan man bringe inn andre tallsystemer enn vårt eget, sier Smestad. – På småskoletrinnet er muntlige fortellinger viktig, og i matematikken er det mange historier å ta av. Det romerske tallsystem ble erstattet av det hindu-arabiske tallsystemet, og matematikken er en felles kulturarv som ikke bare er europeisk.

Florence Nightingale utviklet statistiske diagrammer for å overbevise myndighetene på 1800-tallet om at noe måtte gjøres med de hygieniske forholdene for britiske soldater.

– Hvorfor skal ikke elevene lære om store matematikere på samme måte som de lærer om forfattere, spør Smestad. – Niels Henrik Abel burde være like kjent som Henrik Ibsen. At Norge har fostret en slik matematikkbegavelse, bør kunne inspirere barn og unge.

Det enkleste

Mye matematikk slik vi anvender den, er ofte polert og en rasjonell måte å regne på.

– Ved å undersøke hvordan man ganget tall med hverandre i det gamle Egypt og dagens metode for multiplisering, kan man tydelig se at den gamle metoden blant annet tok lengre tid å bruke, sier Smestad. – Men eldre metoder kan være enklere å forstå.

Smestad er også fasinert at brevskrivingen mellom Blaise Pascal og Pierre de Fermat på 1600-tallet om sannsynlighetsregning med utgangspunkt i spill.

– Når vi følger denne brevskrivinger, kan vi studere hvordan argumentasjonen utviklet seg. Samtidig kan vi også i noen tilfeller se at store matematikere også gjorde feil og oppdaget det. Det å gjøre feil er naturlig også i matematikk.

Å finne tid til matematikkens historie i dagens grunnskole bør være mulig, men Smestad ser at det kan være vanskelig å undervise i emnet fordi det mangler konkrete eksempler og undervisningsmetoder.

– Lærerne må i dag være spesielt interessert for å gjøre denne innsatsen, sier Smestad. –Dersom lærerne skal utvikle alt selv, er dette krevende. Vi må prøve å utvikle både norske og internasjonale ressurser på området.

Mer enn anekdoter

Matematikkhistorie kan lett bli anekdoter som krydrer undervisningen, men Smestad har store forhåpninger til den nye femårige lærerutdanningen.

– Her håper jeg at masterprosjekter kan gå dypere inn i problemstillingene og utvikle noe som også kan prøves i undervisningen i skolen. Den femårige lærerutdanningen skal jo være utviklingsorientert og knyttet til skolen.

Noen elever liker matematikk fordi tallene og oppgaver dominerer og er et fag uten historie og mye tekstlesing. De elsker matematikk og ikke historie.

– Samtidig kan matematikkens historie utfordre noen elever til å gå dypere inn i begreper, mens for andre kan det gi forklaringer til noe de har lurt på, sier Smestad. – Man kan ikke forstå matematikk som en del av kulturen uten å ha med litt av historien.

Alle lærerstudenter har litt matematikkhistorie i undervisningen, men ofte kan de føle seg utrygge i dette emnet.

– Når elevene begynner å tenke i historiske baner, kan det godt hende at de spør om forhold som læreren ikke kan svare på. Da må de sammen finne svaret, sier Smestad

Nå arbeider han innen matematikkdidaktikken med å se på hvordan ulike utviklingsprosjekter innen matematikkhistorie er designet i forskjellige land.

– Jeg er interessert i hva det legges vekt på når det lages ressurser til dette emnet, sier Smestad. – På sikt håper jeg å få i gang et prosjekt med systematisk utprøving av ressursen med matematikkhistorie sammen med lærere i skolen slik at vi kan drøfte utfordringer og forbedringer.

Tekst: Kari Aamli

 

Litteraturhenvisninger

Smestad, B. (2016): Matematikkhistorie i matematikkundervisningen? Hvorfor? Og hvordan ? i boka Undervisningskunnskap i matematikk , Cappelen Akademisk, Oslo.

Foreslåtte artikler