Engelskfaget: Relevans som forutsetning for god yrkesretting

Yrkesretting skal bidra til at elever på yrkesfag erfarer hvordan og hvorfor engelsk er relevant for dem. Men yrkesrelevans er ikke nok. Engelskfaget må også ha samfunnsrelevans, ungdomsrelevans og individrelevans for elevene.

I juni 2018 kunne kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner melde at i den kommende læreplanen, LK20, skal elever på yrkesfag få engelsk, norsk og matematikk tilpasset sitt utdanningsprogram (). Dette innebærer at læreplanen i de tre fagene får egne yrkesrettede deler, som vil utgjøre 20−30 prosent av kompetansemålene. Resten blir felles. I engelskfaget blir det også en annen viktig endring med ny læreplan: all engelskundervisning samles på Vg1, også i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

For engelsklærere i videregående skole er ikke yrkesretting noe nytt. I LK06 har særlig medført mye godt arbeid med yrkesretting både lokalt, regionalt og nasjonalt (). Et overordnet mål for FYR-prosjektet var å forbedre kvaliteten på opplæringen i engelsk og de andre fellesfagene, for å øke gjennomføringen i videregående skole. I kjølvannet av FYR-prosjektet har det imidlertid blitt klart at yrkesretting i seg selv ikke er tilstrekkelig for å sikre kvalitet i fellesfagene (inklusiv engelsk), og evalueringer av FYR-prosjektet konkluderer at yrkesretting uten relevans virker mot sin hensikt (; ; ; ).

Yrkesretting vil derfor fortsatt være sentralt i engelskundervisningen. Samtidig er det grunn til å tro at relevans er en forutsetning for god yrkesretting i engelskfaget. Det er med andre ord essensielt å bidra til at elevene opplever økt relevans i engelskundervisningen, ikke minst for å øke gjennomføringen blant elevene. I denne artikkelen belyser vi relevansbegrepets mange sider og presenterer ulike innfallsvinkler engelsklæreren kan benytte seg av for å planlegge og gjennomføre engelskundervisning på yrkesfaglige studieprogrammer.

Betydningen av engasjement

Tanken er at yrkesretting bidrar til økt motivasjon, engasjement og forståelse blant elevene for hvordan engelskkompetansen deres kan brukes i fremtidig arbeidsliv (). For å forstå de mekanismene som antas å være i spill her, er det nyttig å knytte dette til utdanningsdiskursen omkring elevers engasjement (student engagement). beskriver hvordan økt elevengasjement i utgangspunktet ble forstått som en nøkkel til å hindre frafall (på samme måte som yrkesretting iden norske utdanningsdebatten), og senere også som sentralt for å øke elevers læringsutbytte og tro på egne ferdigheter. En viktig faktor antas å være undervisningens opplevde relevans for den enkelte elev. Forskning viser for eksempel at elevers engasjement øker når undervisningen inkluderer aktiviteter og tematikk som eksplisitt kan knyttes til deres livsverden (; ). Man kan derfor anta at undervisningen oppleves som mer relevant når den rammes inn i en – for elevene – betydningsfull kontekst (; ).

Relevans i engelskfaget

Ifølge omfatter undervisningsrelevans tre dimensjoner: En individuell, en samfunnsmessig og en yrkesrettet dimensjon. Disse stemmer godt med forståelsen av relevans slik den er uttrykt i FYR-prosjektet, med tillegg av det som beskrives som en ungdomsdimensjon (). Relatert til engelskfaget kan den individuelle dimensjonen handle om elevers individuelle behov og interesse for engelsk, mens ungdomsdimensjonen knyttes til sosial samhandling i ungdomsmiljøer elevene identifiserer seg med. Den samfunnsmessige dimensjonen kan knyttes til engelskfagets rolle som lingua franca – og språkets betydning for elevers deltakelse i demokratiske prosesser både i og utenfor Norge, mens den yrkesfaglige dimensjonen berører engelskfagets betydning for elevenes yrkesutøvelse. Ifølge blir undervisningen relevant når den har positive konsekvenser for elevenes nåværende og fremtidige livsverden. Relevans har med andre ord en umiddelbar dimensjon (aktualitetsverdi) og en fremtidig dimensjon (nytteverdi). Den forholder seg til elevene som individer, ungdommer, arbeidere og samfunnsdeltakere. God engelskundervisning på yrkesfag handler altså ikke bare om yrkesrelevans, men også om individrelevans, samfunnsrelevans, og ungdomsrelevans for å komplettere bildet. Yrkesretting i engelsk med og uten relevans Hva kjennetegner engelskundervisningen når man yrkesretter den? Det enkle svaret handler om utvikling av kompetanse og ferdigheter i engelsk som elevene har behov for i sitt fremtidige yrke. Likevel har altså de nasjonale rapportene fra FYR-prosjektet konkludert med at både elever og lærere mener yrkesrettet undervisning ikke nødvendigvis oppleves som relevant (; ).

Dette bildet finner vi også i masterstudier som har undersøkt holdninger til yrkesfaglig engelsk blant yrkesfaglærere, engelsklærere på yrkesfag, representanter for ulike industrier og elever. For eksempel fant at mens engelsklærerne prioriterte arbeid med tekniske faguttrykk, vektla bransjerepresentanter behov for skriftlige og muntlige engelskferdigheter. Denne studien viste altså at engelsklærerens forståelse av yrkesretting ikke nødvendigvis samsvarer med arbeidslivets behov. berører lignende spørsmål i sin masteroppgave hvor han observerte undervisning og intervjuet engelsklærere og elever i tre yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens engelsklærerne i studien uttrykte usikkerhet rundt hvordan de kunne skape autentiske læringssituasjoner i engelsk, sa elevene at de ikke opplevde den yrkesrettede engelskundervisningen som spesielt relevant.

fant derimot positive sider ved yrkesretting i engelsk i sin masterstudie, der hun observerte at elever som fikk velge mellom yrkesrettede aktiviteter og aktiviteter knyttet til engelskspråklig kultur og litteratur, ofte valgte yrkesretting fordi de opplevde det som relevant. Når elevene opplever engelskundervisningen som relevant, ser det ut til at de engasjerer seg mer i undervisningen. Hvis yrkesrettet undervisning derimot ikke oppleves som relevant, kan det ha negativ innvirkning på motivasjonen for engelskfaget spesielt og skolen generelt (; ) – stikk i strid med yrkesrettingens intensjoner. Basert på erfaringene fra FYR-prosjektet og masterstudiene nevnt over, er det derfor fristende å foreslå at relevans er en forutsetning for – og bør vektlegges i – engelskundervisningen, uavhengig av om det er snakk om yrkesrelevans eller andre former for relevans.

Ulike former for relevans i engelskfaget

Relevansbegrepet kan sies å bestå av seks komponenter (Eskielsen mfl., 2015;): yrkesrelevans, samfunnsrelevans, ungdomsrelevans, individrelevans – i tillegg kommer de to dimensjonene nytteverdi og aktualitetsverdi. Nedenfor presenterer vi hver av disse, med forskningsbaserte og praksisrettede forslag til bruk i engelskundervisning.

Yrkesrelevans finner vi i undervisning som bidrar til å utvikle den engelske språkkompetansen elevene faktisk har behov for i sine fremtidige yrker. I FYR-prosjektet har mange lærere jobbet godt med yrkesretting, og i de følgende punktene foreslår vi ytterligere måter å bidra til yrkesrelevans i engelsktimene:

  • Inviter elevene til en diskusjon om hvordan de mener engelskfaget er eller kan gjøres relevant for deres utdanningsprogram. Dette kan skape gode samtaler både i begynnelsen av skoleåret, og senere når de har blitt bedre kjent med utdanningsprogrammet sitt.
  • Oppsøk gjerne programfaglærerne som underviser dine engelskelever i ulike yrkesfag, eller andre med kjennskap til feltet, for å finne ut mer om hvordan engelsk brukes i de ulike yrkesfagene og i aktuelle bransjer.
  • Se på årsplanene for undervisningen i disse programfagene. Vurder hvordan du kan bruke den aktivt i søken etter relevante og kanskje overlappende kompetanser eller ferdigheter i engelskfaget og ulike yrkesfag.
  • Referer gjerne til elevenes utdanningsprogram, deres praksis eller andre aktuelle erfaringer når du introduserer temaer i engelskundervisningen. Du kan også oppmuntre elevene til å fortelle hvilke koblinger de ser mellom fagene. Slik bidrar du til å synliggjøre hvordan engelskundervisningen faktisk kan ha yrkesrelevans.

Samfunnsrelevans finnes i engelskundervisning som prioriterer de ferdigheter yrkesfagelever trenger for å bli demokratiske medborgere. I den nye overordnede delen av læreplanen beskrives demokratisk medborgerskap som ett av tre tverrfaglige temaer ().

Samfunnsrelevans kan ofte relateres til arbeid med strategier og grunnleggende ferdigheter i engelsk, fordi dette er en forutsetning for sosial inkludering og samfunnsdeltakelse både i den fysiske og den virtuelle verden, i og utenfor Norge. I engelskfaget er en inngang til dette temaet deltakelse i muntlige samtaler eller skriftlige debatter, som et utgangspunkt for å øve på sentrale ferdigheter som å ytre sin mening, bli hørt, respektere ulikheter og påvirke demokratiske prosesser. Samfunnsrelevans har betydning for elevene fordi det kan bidra til at de opplever at tilgangen til demokratiske prosesser styrkes, for eksempel ved at de utvikler god nok engelskkompetanse til å forstå og respondere på autentiske engelskspråklige kilder om samfunnsaktuelle saker.

I har yrkesfagelever som var gode lesere i engelsk, forklart i intervjuer at de sjelden deltok i muntlige helklassesamtaler i engelsktimene (). Dette til tross for at de likte engelsk som fag, følte seg trygge i klasserommet, forsto det som ble sagt, og var aktive brukere av engelsk på fritiden. Når yrkesfagelever ikke deltar i diskusjoner i engelsktimene, forspilles muligheter til å praktisere aktiv deltakelse i demokratiske prosesser. For at engelskundervisningen skal få høy samfunnsrelevans oppfordrer vi lærere til å planlegge samtaler hvor alle elever får gode muligheter til å bidra med sine (ulike) synspunkter, og samtidig lærer å respektere hverandres meninger, uten at dette innebærer at de må komme til enighet. Slik kan yrkesfaglige engelsktimer brukes til å la elevene erfare hva det vil si å delta i diskusjoner med gode ytringsmuligheter som en naturlig del av skolens demokratiopplæring, og samtidig bidra til samfunnets behov for deltakende medborgere. Dette er diskutert mer inngående i en annen artikkel her i Bedre Skole ().

Ungdomsrelevans handler om at engelskundervisningen relaterer seg til den ungdomskulturen elevene identifiserer seg med eller er opptatt av. Engelsk kan sies å være ungdomskulturenes språk, og selv om det ikke gjelder alle, er de fleste ungdommer i Norge i dag på en eller annen måte engasjert i engelskspråklig populærkultur. De bruker engelskferdighetene sine daglig til å orientere seg på nettet, spille onlinespill, konsumere engelskspråklig musikk, TV-serier, filmer, nyheter og andre inntrykk, og til å samhandle med andre (; ; ).

Samtidig tyder både forskning og masterstudier i VOGUE-prosjektet på at yrkesfagelever ikke opplever egen engelskbruk utenfor skolen som relevant for engelskundervisningen (; ; ). Overraskende nok sier elever som er intervjuet i VOGUE-prosjektet, at de ikke engang har tenkt på at deres engelskbruk utenfor skolen kunne være relevant for engelsktimene, selv om de mener at de blir bedre i engelsk av å bruke språket på fritiden. Dette bør det være relativt enkelt å gjøre noe med. Ved eksplisitt å be elevene fortelle hva de bruker engelsk til utenfor skolen, og deretter prøve å knytte dette til det som skjer i klasserommet, økes muligheten for at elevene kobler engelskkompetansen på tvers av disse kontekstene.

Individrelevans finner vi i engelskundervisning som møter yrkesfagelevenes individuelle behov, interesser og talenter. Mens de andre relevansene retter seg mot elevene som gruppe, retter individrelevans seg mot den enkelte elev. Målet er at engelskundervisningen oppleves som personlig relevant. Hvis engelsklæreren for eksempel inviterer eleven til selv å sette ord på ting de er opptatt av, kan dette gi informasjon som engelsklæreren kan bygge på for å øke elevens engasjement for engelskundervisningen. Dette kan like gjerne være informasjon eleven gir i elevsamtaler som i hel klasse, men det er ikke snakk om privat informasjon. Mange elever har interesser som ved første øyekast kanskje ikke fremstår som spesielt relevant for engelskfaget, men som likevel kan vise seg å være gode utgangspunkt for å skape individrelevans.

I et doktorgradsprosjekt som undersøker yrkesrettet engelskundervisning, har Skarpaas (i prosess) blant annet observert og intervjuet lærere som knytter elevenes interesser til øving av muntlige engelskferdigheter. For eksempel fikk en lærer elevene til å lage demonstrasjonsvideoer hvor de forklarte en handling på engelsk. Her valgte en elev som er god til å tegne, å demonstrere hvordan man enkelt tegner et ansikt, mens en annen elev viste hvordan man legger Halloween-sminke – med muntlige forklaringer på engelsk. En annen engelsklærer fortalte at han gjerne bruker elevenes interesser som utgangspunkt for samtaler i klasserommet, for eksempel hadde en elev demonstrert og fortalt på engelsk hvordan man trikser på sparkesykkel. Her ble altså talenter og styrker de hadde utviklet utenfor skolen, knyttet til utvikling av muntlige ferdigheter i engelskundervisningen.

Figur 1. Aktualitets- og nytteverdi (basert på Akershus fylkeskommune, 2013, s. 6)

Nytte- og aktualitetsverdi. For å styrke de ulike formene for relevans (yrkes-, samfunns-, ungdoms-, og individrelevans) kan det være nyttig å ta utgangspunkt i nytte- og aktualitetsverdi. Optimal relevans skapes når engelskundervisningen både sees på som nyttig og aktuell (se Figur 1).

Aktualitetsverdi handler om å relatere engelskundervisningen til yrkesfagelevenes nåværende behov for engelsk: «Har jeg bruk for dette nå?». Hvis engelskundervisningen er aktuell, er den relevant for elevene her og nå, og ikke i en (fjern) fremtid. Engelskundervisningen har dermed aktualitetsverdi hvis den bidrar til at elevene kan utvikle kompetanse eller ferdigheter de selv opplever at de har bruk for umiddelbart, for eksempel når engelsktimen fungerer som forberedelse til en påfølgende programfagstime. Et eksempel på dette har vært beskrevet i et tidligere nummer av Bedre Skole (), der en engelsklærer på yrkesfag forberedte sine TIP-elever på en programfagtime i sveising ved å la elevene lese og jobbe med en sveiseinstruksjon på engelsk i engelskundervisningen. Da elevene ble intervjuet etter timen, sa de at de likte å jobbe på denne måten, fordi det fikk dem til å forstå det de senere skulle gjøre på verkstedet (). Engelskundervisningens opplevde aktualitetsverdi kan også styrkes ved at elevene bevisst jobber med å utvikle engelskferdigheter de trenger utenfor klasserommet. Slik bruk av engelsk har betydning for elevene her og nå, og derfor iboende aktualitetsverdi. Likevel, selv om du prioriterer aktualitetsverdi i engelskundervisningen, betyr ikke det at du skal gå bort fra å undervise for å dekke fremtidig kompetansebehov i engelsk, dette handler om nytteverdi og er minst like viktig i et relevansperspektiv. Kombinasjonen aktualitetsverdi og nytteverdi er en forutsetning for å skape høy relevans (se Figur 1).

Nytteverdi finnes i undervisning som møter elevenes behov for engelskkompetanse mer generelt. Ideelt sett opplever elevene nytteverdi når de kan besvare spørsmålet «Hvorfor skal jeg lære dette?» med noe de opplever som relevant i et større yrkes-, samfunns-, ungdoms-, eller individperspektiv. Når det er sagt, er det ikke sikkert at elevene av seg selv vil oppdage denne nytten i engelskundervisningen du har planlagt. Derfor er det viktig at elevene opplever at «det vi lærer nå, har en verdi. Det er faktisk nyttig for meg. Om ikke akkurat nå, så senere.». Økt nytteverdi kan også fungere som en bro mellom engelskundervisningen og de yrkesfaglige programfagene. Du kan øke opplevelsen av nytte gjennom tverrfaglige prosjekter eller andre former for samarbeid som fører til at yrkesfagelevene ser sammenhengen mellom engelskfaget og yrkesfagene i utdanningsprogrammet sitt.

Relevans som forutsetning for god engelskundervisning

Vårt hovedargument, basert på forskning og praksis relatert til engelskundervisning på yrkesfag, er at yrkesretting ikke er nok. For å skape god engelskundervisning på yrkesfag er relevans en forutsetning. Om yrkesrelevans, samfunnsrelevans, ungdomsrelevans eller individrelevans vektlegges ulikt i løpet av skoleåret, er mindre viktig, så lenge relevansen av engelskundervisningen synliggjøres for elevene. Spesielt hvis aktualitetsverdien for elevene i et tema oppleves som lav, er det desto viktigere at de opplever engelskundervisningen som relevant, og at den aktuelle relevansen knyttes til deres fremtidige nytte av engelskkompetanse både i og utenfor skolen.

Forfatteravatar

Kaja G. Skarpaas

Kaja G. Skarpaas er er doktorgradsstipendiat i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun forsker på yrkesrettet engelskundervisning, spesielt læreres yrkesrettingspraksiser og elevenes opplevelser av disse. 

Skarpaas har undervisningserfaring fra videregående skole, og underviser i engelskdidaktikk i lærerutdanningen på UiO. Hun holder også kurs for lærere på mellomtrinnet.

Forfatterbilde

Lisbeth M. Brevik

Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo, og er medlem av forskergruppen SISCO. Hun er prosjektleder for VOGUE-prosjektet (Vocational and General students’ Use of English in and out of school) og prosjektkoordinator for videostudien LISE (Linking Instruction and Student Experiences), og er tidligere engelsklærer på ungdomstrinnet og videregående skole.

Brevik har undervisningserfaring fra grunnskole og videregående skole, og underviser i engelsk fagdidaktikk på lærerutdanningen ved ILS. Hun har også utgitt bøker om lesing for lærere og lærerstudenter, og lærebøker i engelsk for ungdomsskolen og videregående skole.

Litteraturhenvisninger

Aashamar, P., Mathé, N.E.H., & Brevik, L.M. (2018). Diskusjon som flerfaglig demokratisk ferdighet. Bedre Skole, 3.

Ahmadian, S. (2018). Girls in vocational studies: The academic voices in the classroom. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo, Oslo

Akershus fylkeskommune (2013). Veien gjennom videregående. FYR-prosjektet i Akershus. Innramming, relevansbegrepet og samarbeidsprinsipper. Avdeling for videregående opplæring: Oslo.

Brevik, L.M. (2016a). Tre myter om engelsk på yrkesfag. Bedre skole, 2, 82-88.

Brevik, L.M. (2016b). The Gaming Outliers: Does out-of-school gaming improve boys’ reading skills in English as a second language? I: E. Elstad (Red.), Educational Technology and Polycontextual Bridging (s. 39–61). Nederland: Sense Publishers.

Brevik, L.M. (2017). Strategies and shoes: Can we ever have enough? Teaching and using reading comprehension strategies in general and vocational programmes. Scandinavian Journal of Educational Research, 61(1), 76–94. Publisert på nett: 2015

Claxton, G. (2007). Expanding young people’s capacity to learn. British Journal of Educational Studies, 55(2), 115-134.

Garvoll, K.K. (2017). The Gamer, the Surfer and the Social Media Consumer. Vocational students’ English use in and out of school. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo, Oslo.

Haugset, A.S. & Stene, M. (2016). Hvordan yrkesretting og relevans praktiseres i fellesfagene. Bedre skole, 4, 27-31.

Iversen, J.M.V., Haugset, A.S., Wendelborg, C., Martinsen, A., Røe, M., Nossum, G., & Stene, M. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstillinger og analyser. (Trøndelag Forskning og Utvikling 2014:16). Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnskoleopplæringen. Hentet fra: <https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del--- verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf>

Myhre. M.S.S. (2015). Vocational English in Norway: A study of attitudes. (Masteroppgave). Høgskolen i Østfold, Halden

NTB (2018, 24.06.18). Nå blir det «ny» engelsk og matte på yrkesfag. Dagsavisen. Hentet fra: <https://www.dagsavisen.no/innenriks/na-blir-det-ny-engelsk-og-matte-pa-yrkesfag-1.1163515#>

Rindal, U. (2014). What is English? Acta Didactica Norge, 8(2). 1-17. Hentet fra <https://www.journals.uio.no/index.php/adno/issue/view/120>

Sagli, S. (2017). Teachers’ and students’ perceptions of vocational orientation in the English subject. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo: Oslo.

Simensen, A.M. (2010). English in Scandinavia: a success story. I: D. Wyse, R. Andrews og J. Hoffman (Red.), The Routledge international handbook of English, language and literacy teaching (s.472-483). Oxford: Routledge

Skarpaas, K.G. (i prosess). Vocationally oriented instruction in the English school subject − A PhD study. Upublisert manuskript. Universitetet i Oslo, Oslo.

Stene, M., Haugset, A.S., & Iversen, J.M.V. (2014). Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. (Trøndelag Forskning og Utvikling 2014:1). Steinkjer: Trøndelag Forsikring og Utvikling AS.

Stuckey, M., Hofstein, A., Mamlok-Naaman, R., & Eilks, I. (2013). The meaning of ‘relevance’ in science education and its implications for the science curriculum. Studies in Science Education, 49(1), 1-34.

Taylor, L. & Parsons, J. (2011). Improving Student Engagement. Current Issues in Education, 14(1). Hentet fra: <http://cie.asu.edu/>

Utdanningsdirektoratet (2015). Rammeverk for FYR-prosjektet (2014-2016) − FYR − Fellesfag, yrkesretting og relevans. Hentet fra <https://www.udir.no/globalassets/upload/fyr/rammeverk-fyr.pdf>

Utdanningsdirektoratet (2017). FYR – Fellesfag, yrkesretting og relevans (2014-2016) – Sluttrapport fra Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: <https://www.udir.no/globalassets/filer/utdanningslopet/vgo/fyr-sluttrapport_010917.pdf>

Wendelborg, C., Røe, M. & Martinsen, A. (2014). Yrkesretting og relevans i praksis − En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglige studieprogram (Rapport 2014). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.

Ytre-Arne, G.K. (2015). FYR Fellesfag, yrkesretting og relevans. «Innlegg på FYR-skolering». Bergen. 11. mars, 2015.

Foreslåtte artikler