Femåringer samler inn forskningsdata

I forskningsprosjektet «Barns fotografiske ytringer» har barnehagebarn stått for datainnsamlinga i form av fotografier de selv har tatt. Nå skal også bildene stilles ut på Preus museum.

Liban (5) er en av de 39 barnehagebarna som har tatt bilder til forskningsprosjektet Barns fotografiske ytringer. (FOTO: Knut Jul Meland /USN)

FORFATTER: KNUT JUL MELAND

Våre forskere ønsker å finne ut mer om hva små barn selv synes er viktig i deres hverdag. Derfor ble 39 femåringer ulike barnehager i Horten utstyrt med fotoapparat og gitt «carte blanche» til å fotografere det de vil huske fra barnehagen sin. Barnas forklaringer til fotografiene er formulert som korte tekster.

– Minnene barna vil ha med seg kan gi oss mer kunnskap om hva som er viktig for dem. Det kan også være noe helt annet enn mange voksne tror, forteller førsteamanuensis Mari Pettersvold ved USN.

347 ytringer

Nå sitter forskerne igjen med 347 fotografier og unike ytringer.

– Det har vært et viktig et poeng å la barna være de som fotograferer og velger ut motivene. På den måten får de en stemme inn i den visuelle kulturen de selv er utsatt for daglig, ved at mange fotograferer dem – både privat og i barnehagesammenheng. Gjennom dette prosjektet får de vist oss hva de er opptatt av og hva de synes er viktig i sin hverdag, sier førsteamanuensis Solveig Irene Nordtømme.

– Overrasket over hva som har kommet fram

Prosjektet er et samarbeid med Horten kommune og Preus museum.

– Det har vært et spennende prosjekt å være med på, og jeg har flere ganger blitt overrasket over hva som har kommet fram når barna har fortalt ut fra bildene sine. Det har kommet helt andre ting enn jeg hva trodde, sier Janne-Tove Sandmo, pedagogisk leder i Karljohansvern barnehage, som er én av fire barnehager i Horten som deltar i prosjektet.

Motstand mot å bli regulert

Forskerne er fortsatt på et tidlig stadium i analysen, men har likevel rukket gjøre noen interessante observasjoner.

– Barna gir til en viss grad gitt uttrykk for motstand mot å bli regulert og strukturert gjennom å fotografere de stedene i barnehagen der det råder en viss frihet. Motiver fra styrte aktiviteter, eller de stedene der disse foregår, er så å si fraværende i bildematerialet, forklarer Pettersvold.

Svært mange fotografier har motiver fra egeninitierte aktiviteter utendørs. Dette er fotografier av steder og aktiviteter der barna er noe tilbaketrukket fra det mer organiserte barnehagelivet og der det ikke er gitt hva som skal foregå.

– Barna har i stor grad tatt bilder på steder med gode forutsetninger for at de selv kan initiere aktivitetenes karakter eller utvide handlingsrepertoaret i ulike retninger og utfolde seg fysisk, sier Pettersvold.

Fotosamlingen inneholder ingen fotografier av skoleforberedende aktiviteter, noe forskerne finner interessant i lys av at dette fyller en relativt stor andel av tiden i det siste året i barnehagen.

Styrkede relasjoner

Gjennom barnas arbeid med fotoprosjektet har barnehagelærerne også fått erfare styrken i relasjoner mellom barn som var ukjent for dem før prosjektet tok til. Det viste seg også at barn kan ha en mer betydningsfull posisjon i et barnefellesskap enn barnehagelærere kjente til.

Bildene viser også hvordan barneøynene kan se andre ting enn de voksnes:

– Gjennom bildene har ganske ordinære steder har fått nytt liv. Det er mulig å si at det alminnelige har blitt mer interessant. Litt poetisk sagt har barna tryllet fram en ukjent verden, sier Pettersvold.

Invitasjon til kollektiv analyse

Analysearbeidet skal fortsette utover høsten og vinteren. Dels gjennom workshops med studenter på USN, og dels ved at barn og voksne som besøker museet inviteres til å bidra til forskning.

Som en forlengelse av utstillingen, og i umiddelbar nærhet av den, kan publikum sette seg ved «Forskningsbenken» og skrive – eller få hjelp til å skrive – om fotografier de har blitt opptatt av, og hva disse har satt i gang av tanker om barn og barndom.

– Prosjektets innretting, der den ene av de tre delene er en fotoutstilling, gir en unik mulighet for å invitere til en slik kollektiv analyse. Vi vil likevel legge til at dette er et eksperiment vi ikke kjenner utfallet av, sier Pettersvold.

Foreslåtte artikler