Mye fokus har vært rettet mot forskningbaserte språk og lesetiltak i barnehage og skole. Det er imidlertid svært gode grunner til at vi også bør fokusere mer på matematikk. I disse dager starter vi en ny undersøkelse hvor fokuset er nettopp forskningsbasert matematikkundervisning.

Forskningsbasert undervisning i grunnleggende ferdigheter

De siste ti årene har stimulering av språk og leseferdigheter fått stor oppmerksomhet både i barnehage og skole. Mange barnehager har fokus på språk og språkstimulering. Selv om barnehagens rammeplan også har et eget område, antall, rom og form, men i diskusjoner og forskning om tidlig innsats i barnehage er det ofte språk som får størst oppmerksomhet. Det same gjelder i skolen, hvor fokus på forskningsbasert leseopplæring har fått stor oppmerksomhet. Dette gjenspeiles også i timetallet fra 1-4 klasse, norsk er tilgodesett med nesten det dobbelte av matematikk (931 versus 560 timer).

Hvorfor fokus på matematikk?

Likevel,selv om språk og lesing selvsagt er viktig, er det er mange gode grunner til at vi bør fokusere mer på matematikkopplæring. Spesielt viktig er det å utvikle gode forkningsbaserte opplegg for matematikkundervisning. Bortsett fra Snorre Ostads pioneerarbeid har det i Norge har det vært svært få, hvis noen, velkontrollerte undersøkelser av slike opplegg. Spesielt viktig synes jeg det er å lage gode forskningsbaserte metoder som kan bidra til å best mulig utvikle barns tallforståelse og matematikkferdigheter.

Flere undersøkelser viser at grunnlaget for matematikkferdigheter legges tidlig, og at det er essensielt for videre progresjon i faget å sikre seg en grunnleggende tallforståelse. Gode grunnleggende ferdigheter i matematikk er viktig i de fleste yrker. Selvsagt hvis man ønsker å ta høyere utdanning, men matematikk er også avgjørende for yrkesfaglig utdanning og fagbrev. Mestrer man ikke grunnleggende matematikkferdigheter, kan en rekke veier inn i arbeidslivet bli stengt. Å beherske såkalt “mathematical literacy” er derfor definert av OECD som en grunnleggende ferdighet for det 21 århundre (21st century skill).

Fordi grunnleggende matematikkferdigheter er så utrolig viktig, er jeg glad for at vi i disse dager holder på med datainnsamling i en undersøkelse av forskningsbasert undervisning i matematikk. Vi vil gi elever i første klasse et intensivt opplegg for å sikre at de går videre i faget med god tallforståelse og mestring av grunnleggende operasjoner.

Hva gjør vi?

I to kommuner har vi screenet tallforståelse hos alle barn og rundt 30% av disse får tilbud om å være med i undersøkelsen av tiltaket som varer over 8 uker, tre ganger i uken, og deretter med et supplement på 6 uker. Barna blir undersøkt før og etter tiltaket, samt på en oppfølgingstest en stund etter tiltaket. Basert på loddtrekning blir de delt i en tiltaksgruppe og en kontrollgruppe.

Tiltaket er basert på en bearbeiding av det finske opplegget “Think Math“.

Studentene i undersøkelsen

For å hjelpe oss med undersøkelsen har vi rekruttert åtte studenter som forskningsassistenter, Marius Alexander Sletvold; Terje Throndsen, Helén Næss, Iris Kvammen, Benedicte Melcher, Germán García Grande, Mariyam Rauf og Hedda.

De skal bidra til å assistere oss med datainnsamlingen og flere av dem skal også skrive masteroppgaver på data fra undersøkelsen. Jeg synes at det å involvere studenter i forskning er både givende og interessant og det er noe vi har svært gode erfaringer med. En opptelling forrige uke viste faktisk at de siste årene har forskergruppen CLL hatt hele 65 masterstudenter som har skrevet oppgaver på data relater til våre prosjekter. Vi er helt avhengige av studentene når vi gjør undersøkelsene våre, men samtidig kan det være en gjensidig nytte fordi studentene får tilgang på data de ellers ikke ville ha fått og de får innsikt i hvordan store forskningsprosjekter fungerer. Så, en stor takk til studentene som er med!

Studentene i arbeid sammen med PhD student Anita Lopez-Pedersen og Førsteamanuensis Riikka Moronen, Institutt for spesialpedagogikk (Pirjo Aunio, Professor 2 institutt for spesialpedagogikk er også med på undersøkelsen).

Vi er spente på utfallet av undersøkelsen. Vil et slikt opplegg bidra til å sikre eleven bedre grunnleggende tallforståelse og en god plattform for videre utvikling av ferdigheter? I hvilken grad vil tiltaket ha effekt etter at det er avsluttet? Slik jeg ser det er det stort behov for denne type undersøkelser for å sikre en forskningsbasert matematikkundervisning. Jeg er glad for å være med på det jeg tror er en av de første norske undersøkelsene av dette. Jeg vil holde dere oppdatert om utfallet her på bloggen.