Kronikk

Lite aktiv hjemmeskole? Prøv mattebowling og glosestafett!

KRONIKK: Daglig fysisk aktivitet på hjemmeskolen kan gagne barnas læring og bedre familiens fysiske form.

Kronikken er hentet fra Forskning.no

Koronakrisen snur livet og hverdagen på hodet. Det er hjemmekontor, hjemmeskole, hjemmebarnehage, karantene, sosial distanse og stans i all organisert idrett og andre fritidsaktiviteter. Mange går inn i en modus hvor det handler om å få gjennomført et minimum av oppgaver, og noe må vike.

Noe av det som fort kan bli salderingsposten er fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er definert av Verdens helseorganisasjon som en av de viktigste faktorene for folkehelsen. Likevel er det få ungdommer som til vanlig lever opp til helsemyndighetenes anbefalinger om én times daglig fysisk aktivitet, og enda færre voksne og eldre lever opp til anbefalingene om 150 minutter fysisk aktivitet per uke.


I en unntakstilstand som vi er i nå, er det grunn til å tro at enda færre vil bevege seg nok. Noen vil nok mene at når det er unntakstilstand og samfunnet er delvis nedstengt, så er mas om fysisk aktivitet det siste vi trenger.

Vi mener tvert imot at dette er en tid for å fokusere på fysisk aktivitet.

Lærer mer gjennom fysisk aktivitet

Det er dessverre til dels store sosiale forskjeller i helse og læring i Norge. Skolen er en prioritert arena for å få barn og ungdom mer fysisk aktive fordi det er et sted hvor alle kan nås uavhengig av sin sosiale bakgrunn.

Hjemmemiljøet har mer å si for barn og ungdoms helseatferd enn skolemiljøet, og trolig er det de mest sårbare elevene som blir mest inaktive og som vil sakke akterut på hjemmeskolen.

Det er holdepunkt for å si at fysisk aktivitet gir en umiddelbar påvirkning på konsentrasjon. Av mer varige effekter viste en stor studie fra gamle Sogn og Fjordane fylke at de faglig svakeste guttene lærte mer matte gjennom fysisk aktivitet.

Vi har nylig evaluert prosjektet «Liv og røre i Telemark» som er utviklet av Telemark fylkeskommune og finansiert av Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, og mer fysisk aktivitet i skolen ga positive endringer i psykososial helse blant elever i ungdomsskolen.

Viktig at foreldre klarer å følge opp

Skolebasert fysisk aktivitet inkluderer blant annet aktive friminutt, aktive avbrekk fra stillesittende tid, fysisk aktiv læring og kroppsøving. Lærere landet over gjør en iherdig og heroisk innsats for å legge til rette for hjemmeundervisning, og den innsatsen vil vi berømme. Vi har også sett flere ukeplaner og dagsplaner fra både barne- og ungdomsskoler hvor lærere har ført opp fysisk aktivitet for elevene. Da blir det viktig at foreldre klarer å følge dette opp, selv om det kan virke krevende.

Det finnes mange gode digitale ressurser og idébanker til fysisk aktivitet som kan brukes på hjemmeskolen – og hjemmekontoret!

Vi vil oppfordre foreldre som kjenner at de trenger tips og inspirasjon til å sjekke nettsidene som er samlet i faktaboksen. Det går også an å spørre lærerne til råds.

Mattebowling: Tall for alle nivå

Matematikk.org har et godt eksempel på hvordan ti plastflasker på 0,5 l hver samt en ball kan brukes i matteundervisning.

For de yngste barna kan det klistres på lapper med tall på hver flaske, så skal barna forsøke å treffe for eksempel det høyeste tallet eller det laveste tallet.

De som har lært seg å legge sammen tall kan forsøke å summere opp tallene på alle flaskene de traff.

For de barna som skal lære seg prosentregning, så kan de regne på hvor mange prosent av flaskene de traff.

Glosestafett: Staving og løping

Aktivitetsbanken askbasen.no har eksempler på hvordan glosestafetter i norsk og engelsk kan gjennomføres for elever på ulike klassetrinn.

En forenklet versjon av glosestafett som dere kan gjøre hjemme, er å bruke eksempelvis bokstaver fra spill som Scrabble og Bananagrams, eller magnetbokstaver til tavle hvis du har det. Det går også an å klippe ut bokstaver fra ark, blader eller aviser, her bruker dere det dere har tilgjengelig.

Legg alle bokstavene i en eske, les opp en glose, la barnet løpe og hente én og én bokstav og så skal barnet legge ordet når alle bokstavene er hentet.

Tenk enkelt og ha lav terskel

Det er lurt å tenke enkelt og lav terskel på de aktivitetene barna skal gjennomføre. La barna hoppe på trampolinen, spille fotball i hagen, sykle seg en runde eller danse til Youtube-danser i friminuttene på hjemmeskolen. Dette er viktige avbrekk som skjerper konsentrasjonen og gjør barna klar til nye læringsøkter.

Til slutt vil vi oppfordre foreldrene til å bli med barna på just dance, yogapause, gangetabellbingo, mattebowling, glosestafett eller praktisk naturfag utendørs.

Kanskje vil barnas aktive læring og pauser fra stillesittende tid få foreldrene i bedre form?

Forfatterbilde

Solfrid Bratland-Sanda

Solfrid Bratland-Sanda er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap fra Norges idrettshøgskole (2010). Hun leder forskergruppen Health and Exercise in a Lifecourse Perspective (HELP), og en interessegruppe for fagpersoner og forskere innen spiseforstyrrelser, idrett og trening under Nordic Eating Disorders Society.

Bratland-Sanda har cirka 40 vitenskapelige publikasjoner innen fysisk aktivitet, trening, spiseforstyrrelser, motivasjon, kroppsbilde og helse hos både barn/ungdom, eldre og kliniske grupper. Hun har mer enn 15 års erfaring som trener for barn og som gruppeinstruktør ved treningssentre.

Forfatterbilde

Sabrina Krogh Schmidt

Sabrina Krogh Schmidt er doktorgradsstipendiat i phd-programmet Personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun har en baggrund i idræt, helse og friluftsliv fra hhv. Syddansk Universitet (SDU) og USN med efterfølgende masteruddannelse i kroppsøving-, idretts- og friluftslivsfag fra USN.

I doktorgradsarbejdet undersøger hun hvordan mere skolebasert fysisk aktivitet påvirker ungdomsskolelevers helse og trivsel. Sabrina har en alsidig idrætsbaggrund som gymnastiktræner for barn og unge, sergent i det danske forsvar, folkehøgskolelærer og som gruppetræningsinstruktør.

Litteraturhenvisninger

Hansen, B. H.m.fl. (2019): Monitoring population levels of physical activity and sedentary time in Norway across the lifespan. Scand J Med Sci Sports, 29(1), 105-112. doi:10.1111/sms.13314

Kolle, E. m.fl (2010): Objectively assessed physical activity and aerobic fitness in a population-based sample of Norwegian 9- and 15-year-olds. Scand J Med Sci Sports, 20(1), e41-47. Retrieved from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19422647. doi:10.1111/j.1600-0838.2009.00892.x

Resaland, G. K. m.fl (2016): Effects of physical activity on schoolchildren's academic performance: The Active Smarter Kids (ASK) cluster-randomized controlled trial. Prev Med, 91, 322-328. doi:10.1016/j.ypmed.2016.09.005

Schmidt, S. K. m.fl (2020): Changes in Physical Activity, Physical Fitness and Well-Being Following a School-Based Health Promotion Program in a Norwegian Region with a Poor Public Health Profile: A Non-Randomized Controlled Study in Early Adolescents. Int J Environ Res Public Health, 17(3). doi:10.3390/ijerph17030896

Foreslåtte artikler