Kronikk

Når pressen skriver om ADHD handler det om biologi

I pressen formidles ADHD som et biologisk og individuelt fenomen. Den sterke betoningen av individuelle løsninger, enten de omtales som gode eller dårlige, fører til at miljømessige eller sosiale perspektiver på ADHD blir usynlige i den offentlige debatten.

Pressen er en viktig premissleverandør når det gjelder forklaringer på – og tiltak ved – symptomer på diagnosen ADHD. Mediene har stor betydning når det gjelder å påvirke folks meninger og holdninger. Vi har derfor analysert hvordan mediene presenterer diagnoser og behandling. Det kan øke forståelsen av forholdet mellom helse og samfunn.

Professor i sosiologi Aksel Tjora, og jeg analyserte hvordan Aftenposten, Adresseavisen og VG skriver om ADHD i to ulike tidsspenn, er nærmere bestemt periodene 2000–2002 og 2013–2015. Resultatene er publisert i Sosiologisk tidsskrift, i artikkelen Pressens biologisering av ADHD.

Et av hovedfunnene våre er at biologi er mest fremtredende i mediene som forklaring på diagnosen. Vi diskuterer i artikkelen vår om en mer strukturell og sosial forståelse av ADHD ikke finnes i mediene, og om dette kan forklare den biologiserte fortolkning av ADHD-diagnosen.

Et biologisk og et psykososialt perspektiv

En del av medieforskningen på ADHD er gjort i USA og Storbritannia. Blant annet har psykologen Mary Horton-Salway sine studier fra 2011 og 2013 identifisert to hovedperspektiver i fremstillingen av ADHD i britiske media: det biologiske og det psykososiale.

Avisartiklene der biologi dominerer som forklaring på diagnosen, er preget av en grunnleggende tro på at ADHD kan forstås og behandles som en medisinsk tilstand.

Artikler med vekt på det psykososiale henger sammen med kritikken av medisinering – og årsakene til ADHD blir søkt etter i familien, skolen, diett eller livsstil. Mens den psykososiale diskursen er dominerende i Horton-Salways utvalg, trer det biologiske perspektivet frem når mediene legitimerer medisinering.

På samme måte har vi i vår studie kategorisert dekningen av ADHD i ulike perspektiver. Vi har vært opptatt av å identifisere forklaringer på, og tiltak knyttet til behandling av ADHD.

Tre aviser i fire år

For å få et bredest mulig bilde av fremstillingene, undersøkte vi alle tekster i Aftenposten, VG og Dagbladet der ADHD/ADD ble omtalt, i perioden fra 2000 til 2002, og 2013 til 2015.

Vi fulgte avisdekningen over tid for å observere endringer i synet på ADHD fra den tidlige introduksjonsfasen til dagens behandlingstilbud. Gjennomgangen vår av artiklene viser at ADHD som betegnelse var godt innarbeidet allerede i 2000, og at den gamle betegnelsen MBD var på vei ut. ADHD ble også enkelte ganger omtalt sammen med ADD.

Vi grupperte datamaterialet etter hvilke nyhetsrammer, som noe forenklet kan betegnes som perspektiver, ADHD blir presentert gjennom. Poenget med en slik analyse er ikke bare å påvise at enkelte perspektiver brukes, siden disse alltid benyttes i avisartikler for at de skal være forståelige, men å undersøke hvordan de inviterer til noen tolkninger på bekostning av andre.

Slike journalistiske valg bidrar til å fremme en viss problemdefinisjon, en viss fortolkning av sammenhenger, en viss moralsk evaluering, eller et visst løsningsforslag.

Sjelden i samfunnsperspektiv

Funnene våre viser at medisinering, diagnostisering og ernæring er de mest dominerende temaene ADHD blir presentert gjennom.

Biologiske perspektiver blir dermed mest synlig når det gjelder forklaringer på, samt behandling av ADHD. Spesielt tydelig er dette i nyhetsartikler om legemidler, diagnostisering og i ernæringsrelatert stoff.

Avisene er både opptatt av medikamenters virkninger og av ulike kostholdsregimers effekt på tilstanden. Biologiske årsaker ofte tatt for gitt.

Bare unntaksvis blir temaet satt i et samfunnsmessig perspektiv, men da i forbindelse med psykososiale forhold på skole og i nærmiljø.

Utelatte temaer

I en analyse av ADHD er det relevant ikke bare å undersøke graden og omfanget av medieoppmerksomhet rundt enkelte emner, men også hvilke emner som blir utelatt fra diskusjonen.

Det er viktig å påpeke at alle redegjørelser av et tema innebærer en form for prioritering av virkeligheten. Når enkelte spørsmål blir tatt for gitt uten diskusjon, som for eksempel ADHD som (udiskutabel) diagnose, kan dette være med og fortelle noe om hvilke nyhetsverdier journalistene er opptatt av.

Det psykososiale perspektivet er et mindre fremtredende perspektiv i dekningen. Et annet aspekt som er mindre synlig og heller mer subtilt, synes å være en form for normalisering. ADHD som diagnose blir alminneliggjort ved at artikler omtaler personer «med ADHD» eller som «har ADHD», gjerne som en del av en større beskrivelse av de aktuelle personene.

ADHD i den offentlige diskusjonen

Den offentlige diskusjonen om ADHD handler om verdier, om hvilke aktører som har relevant kunnskap og erfaring, hvem som skal komme til orde, og dermed om hvilke syn på virkeligheten som skal få komme frem.

Det underliggende biologiske perspektivet er mest iøynefallende. I pressen formidles ADHD som et biologisk og individuelt fenomen. Den sterke betoningen av individuelle løsninger, enten de omtales som gode eller dårlige, fører til at miljømessige eller sosiale perspektiver på ADHD blir usynlige i den offentlige debatten.

Konsekvensen blir dermed at helsesosiologiske og samfunnsmedisinske perspektiver, har en tendens til å havne i bakgrunnen, som så ofte ellers når pressen formidler helsestoff.

Forfatterbilde

Joachim Vogt Isaksen

Joachim Vogt Isaksen er universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU

Foreslåtte artikler