Nysgjerrigper - en motor for motivasjon

Nysgjerrigper gir barn forskerkompetanse og gjør dem bevisste på hvordan man tilegner seg kunnskap. I tillegg vil utforskning av tekster, skriving og registrering av resultater i forbindelse med undersøkelsene gjøre at elevene selv føler behovet for å utvikle sine grunnleggende kompetanser. Derfor bør også norsk- og matematikklærere være oppmerksomme på mulighetene som ligger i dette tiltaket.

 Er det farlig å spise snø? Hvorfor sover vi? Hvorfor krymper gamle mennesker? – Hvorfor skal en norsk-lektor som meg bry meg om disse spørsmålene? Det er fordi dette er spørsmål som har utviklet seg fra barnlig undring, til problemstillinger. Dette er problemstillinger elever på barnetrinnet har forsket på gjennom Nysgjerrigper.

Nysgjerrigper er et tiltak mange kjenner til. Det forbindes gjerne med naturfag og kompetente barn på TV. Likevel er det norskfaget som er min vei inn i dette feltet. Jeg er på utkikk etter en metode som får elevene til å se forbi lærebøkene og klasserommet. Hvordan kan skolefagene bli relevante?

Studien som presenteres her, bygger på gjennomgang av alle vinnerrapporter fra Årets Nysgjerrigper i perioden 2004–2011. I tillegg er det gjennomført lærerog elevintervju. Dette er en del av et større forskningsprosjekt om Nysgjerrigper som metode.

Nysgjerrigper – barn og unge som forskere

Nysgjerrigper er Norges forskningsråd sitt tiltak innen forskning for barn og unge. Det omfatter formidling gjennom et blad og nettsted og en forskningskonkurranse for barnetrinnet. Siden oppstarten i 1996 har årlig over 2000 barn deltatt i konkurransen Årets Nysgjerrigper (Furøy 2011). Det er deltakere fra alle fylker, fra 1.–7. trinn, fra fådelte skoler og skoler med fire paralleller.

I Årets Nysgjerrigper skal elevene gjennomføre et forskningsprosjekt der de bruker en forenklet variant av hypotetisk deduktiv metode. Elevene skal finne en problemstilling, og formulere hypoteser til denne. Videre skal de utvikle metoder for å teste ut hypotesene sine. Til slutt skal elevene teste resultatene de oppnår opp mot hypotesene sine. Hele arbeidet, fra hvordan problemstillingen oppsto til hva konklusjonene ble, skal dokumenteres i en forskningsrapport. Denne skrives av elevene selv. Rapporten sendes inn som bidrag til Årets Nysgjerrigper.

Nysgjerrigper er organisert utenfor skolekonteksten. Tiltaket er ikke knyttet til Kunnskapsdepartementet eller Udanningsdirektoratet, men Forskningsrådet. Det er vitenskapsfolk, ikke pedagoger, som organiserer og vurderer konkurransen. Fokuset blir derfor ikke primært didaktisk eller i forhold til kompetansemål, men på kvaliteten i elevenes forskning. Elevene blir vurdert på bakgrunn av hvor interessant problemstillingen er, design, refleksjon og aldersadekvat presentasjon av prosjektet.

Nysgjerrigper og Kunnskapsløftet

Nysgjerrigper har gjennomlevd tre ulike læreplaner. Konseptet er ikke forandret eller tilpasset de ulike planene. Det kan heller sies at skolen har nærmet seg Nysgjerrigper. På mange måter har tiltaket fått økt legitimitet gjennom de ulike skolereformene og overordnete lover. I den reviderte opplæringslova §1-1 kan vi lese at opplæringa skal fremje...vitskapleg tenkjemåte (Lovdata 2010). Samtidig er det en tydelig satsing på elevenes egen

forskning i Kunnskapsløftet 2006 (LK06). I denne læreplanen ble hovedområdet Forskerspiren innført i naturfag. Forskerspiren skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter innen den prosessen det er å skaffe seg kunnskap. Elevene skal jobbe systematisk med hypotesedanning, eksperimentering, argumentering og å legge fram funn. Dette skal elevene jobbe med fra 1. trinn, gjennom hele grunnskolen og fram til VK1. Forskerspiren er i stor grad inspirert av Nysgjerrigper (Løken 2008).

Mens L97 var preget av metoder og tilnærminger, er LK06 bygget opp rundt kompetansemål. Skolen og lærerne kan selv velge den metoden de mener er best egnet, så lenge elevene når de oppsatte kompetansemålene (Utdanningsdirektoratet 2011). Unntaket er Forskerspiren. Denne metoden er formidlet gjennom kompetansemål, men er like fullt en metode. Alle elever skal her lære seg hvordan de kan jobbe systematisk for å teste ut problemstillinger og hypoteser, noe som blir sett på som så sentralt at et helt hovedområde innen naturfag er viet til dette. Det handler om hvordan vi skaffer oss kunnskap, en kompetanse som ikke vil bli utdatert i løpet av årene elevene går på skolen. Ved å gjennomføre Årets Nysgjerrigper, vil man kunne tilegne seg metoden i Forskerspiren.

L97 la temamessig opp til tverrfaglig arbeid (KUF 1997). Kunnskapsløftet sprenger faggrensene ved å innføre de grunnleggende ferdighetene i alle fag. Nysgjerrigper har fra oppstarten fungert på denne måten. Det nytter ikke å måle, teste, intervjue eller å kartlegge uten å samtidig bruke lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Selv om hypotetisk deduktiv metode kan sies å være en naturvitenskapelig metode, er Nysgjerrigper hevet over faggrensene. En kasushistorie kan illustrere poenget.

Hvorfor sover vi? – En kasusstudie med vekt på de grunnleggende ferdighetene

De var sjetteklassinger, i ferd med å ta steget ut i ungdomsverden. Rammer, krav og rutiner var ikke lenger noe de slukte rått, de stilte spørsmål. Og sovetider var noe som var aktuelt for de fleste. Konflikter mellom foreldre som ønsket barn i seng, og tolvåringer som absolutt ikke var trøtte, var dagligdags. Derfor var problemstillingen snublende nær. Hvorfor sover vi? Elevene hadde en hypotese om at de sov for å kunne konsentrere seg. Hvordan kan man teste om denne hypotesen stemmer?

Elevene diskuterte og leste seg fram til hva det vil si å konsentrere seg, og ett av aspektene var at man kunne huske godt hvis man konsentrerte seg. To av guttene designet derfor en test for å se om konsentrasjonen ble svekket ved lite søvn. De ville benytte seg av Kims lek. Den går ut på at elevene får se en mengde ting i ett minutt, deretter blir tingene dekket over, og det er om å gjøre å huske flest mulig ting. For å kunne sammenligne resultater, fikk gruppe A se på samling 1 en normal dag og samling 2 en dag etter lite søvn. Gruppe B så samling 2 først, og samling 1 etter lite søvn. De to samlingene ble fotografert, og tingene plassert på samme måte uka etter, i retestsituasjonen. Alt dette ble nøye beskrevet i metodedelen av den samlede forskningsrapporten:

Vi ville teste hypotesen om man sover for å konsentrere seg. Da måtte vi finne noe som kunne teste om man konsentrerer seg, og vi ville ta Kims lek. Den skulle vi ta en vanlig fredag og den fredagen vi hadde sovet lite (Eiksmarka skole, Metode Kims lek).

Testlederne skrev en instruks de begge brukte for at testen skulle være så lik som mulig. Videre formidlet de muntlig til gruppa hvordan reglene var. Deltakerne noterte for hånd det de husket. Lederne hadde laget et skjema over alle tingene, og registrerte deretter resultatene til alle elevene, fordelt på to grupper og to tester. De regnet ut gjennomsnittlig resultat for samlingene, og sammenlignet en dag med og en dag uten søvn. Dette ble gjort i regneark og med kalkulator. Til slutt skrev testlederne en artikkel som oppsummerte resultatene fra testen, og drøftet dette i lys av hypotesen.

Hypotese 2: Vi sover for å konsentrere oss.

Vi fant ut at man kanskje må dele hypotesen i to. Det ene er å reagere raskt og konsentrert. Da stemmer hypotesen. Den andre er å konsentrere seg over tid og å huske noe. Da stemmer ikke hypotesen at man blir dårligere hvis man ikke sover, iallfall på forsøkene våre (Eiksmarka skole, Konklusjon).

Nysgjerrigper og de grunnleggende ferdighetene

Gjennom den enkle testen Kims lek har elevene benyttet seg av alle de grunnleggende ferdighetene. De har lest seg opp på hva konsentrasjon er, de har skrevet en instruks og utformet skjema, de har instruert deltakerne muntlig, fotografert tingene og behandlet disse digitalt. Resultatene ble lagt inn i regneark og behandlet på data. Både metodedelen og en oppsummerende artikkel ble skrevet til den endelige rapporten.

Behovet for å teste hypotesen drev arbeidet fram, ikke målformuleringer om å bruke for eksempel skriving i naturfag. Nettopp dette gjør at Nysgjerrigper-metoden skiller seg fra en del andre metoder. Målene er ikke definert av læreren på forhånd. Snarere får elevene behov for å bruke de grunnleggende ferdighetene. Om elevene skal systematisere data, må de selv finne ut at det kan lønne seg å bruke et regneark. Hvis de skal planlegge en test, må de finne ut hvordan de bør formulere seg så alle skjønner oppgaven. De skolefaglige ferdighetene blir et middel for å nå målet om å teste hypotesene. På den måten får skolefagene en relevans. For å sette det på spissen, lærer elevene ikke oppsett i brev fordi de har fått beskjed av læreren, men for å få et svar fra en søvnekspert. I et intervju med elever som har jobbet med metoden, har en elev sagt følgende:

Når vi forsker, lærer vi masse uten at vi skjønner det helt selv. Jeg holdt en takketale til hun forskningsministeren, og det hadde jeg aldri gjort ellers. Jeg har stilt masse spørsmål til folk og da måtte jeg tenke på spørsmålene, og det visste jeg ikke at jeg måtte før (Intervju Bjørkvold 2011).

Som norsklektor og tidligere kontaktlærer på barnetrinnet er det dette jeg har lett etter. Hvordan kan teorien i skolen gjøres meningsfull for elevene? Hvordan kan elevene ta kunnskapen i bruk, strekke seg for å skrive best mulig, formulere seg presist muntlig uten at det er for å tilfredsstille meg, læreren? Nysgjerrigper-metoden gir eleven denne muligheten. I datainnsamlingen blir de tvunget til å skrive og regne. Ved å skrive rapporten, vil elevene forstå at de må bruke et presist, adekvat og kontekstuavhengig språk. Det er ikke den velmenende læreren som skal lese det de skriver, men en forsker som ikke kan spørre dem om hva de mener.

Purcell Gates m.fl. (2007) har forsket på skriveopplæring der tekstene skal brukes utenfor skolekonteksten, i en autentisk sammenheng. De har funnet at tekstene både innholdsmessig og sjangermessig er betraktelig bedre enn tekster produsert av samme elever innenfor skolekonteksten. Autentisiteten, at teksten har et reelt formål utenfor skolen, ser ut til å heve kvaliteten på elevarbeidene. Utfordringen blir derfor å finne arenaer der elevenes arbeid blir autentisk.

Hvilke andre grunnleggende ferdigheter har elevene i dette kasuset benyttet seg av? De har lest faglitteratur, nettsteder, reiseruter, skjema og tabeller. De har skrevet en mengde tekster, blant annet artikkel, brev, e-post, forord, hypotese, innholdsfortegnelse, intervjuguide, intervjunotater, litteraturliste, logg, notater fra faglitteratur, problemstilling, rapport fra ekskursjon, regneark, regnskap, reiseplan, skjema for dataregistrering, søknadsskjema, «takk til …» og tankekart. Innen regning har elevene satt opp budsjett og regnskap, registrert data og sammenlignet resultater.

Muntlig har elevene gjennomført intervju, lagt fram fagstoff i gruppa, brukt muntlig spørreskjema og ringt i telefon. Arbeidet var gjennomgående digitalt, det omfatter fotografering og fotobehandling, lage innholdsfortegnelse, lage intervjuguide, nettsøk, paginering, sette inn fotnoter og referanser, bruke regneark, scanne, skrive artikler og utforme registreringsskjema. Felles for det elevene har tilegnet seg av kunnskap innen de grunnleggende ferdighetene, er at det er formålet som har vært styrende for hvorfor de ulike delmålene er satt opp. Elevene trengte å systematisere rapporten sin, derfor lagde de en innholdsfortegnelse.

Jon Smidt (2010) framhever at tekstens funksjon bør vektlegges sterkere i skriveopplæringen. Hvorfor skriver vi på den måten vi gjør? Hvilke sjangre egner seg i ulike sammenhenger? Denne tilnærmingen er typisk for de Nysgjerrigperprosjektene som er kartlagt i studien. Tekstens funksjon kom først, deretter fant elevene hvilken type tekst de dermed trengte å skrive. I norskfaget står det i LK06 under hovedområdet «Skriftlige tekster» at eleven utvikler lese- og skrivekompetanse:

… gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon.

Autentisk arbeid er ikke knyttet til norskfaget. Innen matematikk framhever Selvik dette som funksjonell kunnskap, det vil si kunnskap som blir brukt i en autentisk situasjon (Selvik m.fl. 2007). Når elevene får brukt kunnskapen til noe utenfor skolestua, vil motivasjonen og ofte også prestasjonen øke. Dette kan trekkes videre til de andre grunnleggende ferdighetene. Elevene har et overordnet mål om å teste hypotesene i forskningsprosjektet sitt. For å komme dit, er det mange utfordringer de må løse, og de må finne hvilke fag, og hvilke delkompetanser som egner seg best. Dette vil være noe av det viktigste elevene lærer; hvordan de kan arbeide for å tilegne seg kunnskap.

Klima for forskning

Kunnskapsdepartementet framhever i stortingsmeldingen «Klima for forskning» at de ønsker å satse sterkt på rekruttering til forskning (Kunnskapsdepartementet 2008-2009). Likevel er ikke skolen nevnt med et ord. Dette er overraskende, og henger dårlig sammen med at Forskerspiren er innført i hele grunnskolen, iscenesatt av det samme Kunnskapsdepartementet. Å rekruttere og skape interesse for forskning først når man når høyere utdanning, kan være for sent.

Klima for forskning kan det bli på en skole eller i en klasse der elevenes egen forskning inngår. En av lærerne i mitt materiale formulerte det på denne måten:
Å forske selv handler om en holdning til kunnskap. Elevene blir bevisste på at det er på den måten verden i stor grad går framover. De legger merke til det når de hører om forskning. De lærer å tenke selv. Og de ser at det går an å finne ut av ting, om man bare orker å stå i prosessen lenge nok (Intervju Bjørkvold 2011).

En arena for bruk av ferdigheter

Det ser ut til at Nysgjerrigper gir elevene en forskerkompetanse og en holdning til hvordan man tilegner seg kunnskap. Men kanskje vel så viktig for metodevalget for læreren kan det være at Nysgjerrigper gir elevene en arena der de får behov for å bruke de grunnleggende ferdighetene. Lesing, skriving og regning vil få en stor plass i et Nysgjerrigper-arbeid. Alle rapportene som er med i materialet, viser dette. Å trekke inn skolens to største fag, norsk og matematikk (Udir 2008), vil derfor kunne være gunstig for elevenes læring. Om elevene jobber med hvorfor de sover, er ikke søvn det primære, men forskermetode, fagskriving og databehandling. Krav om dette ligger i kompetansemålene i LK06. Elevenes ekstra motivasjon fordi de selv har valgt problemstilling, blir en drivkraft. Nysgjerrigper er ikke en metode som kommer i tillegg til det man skal gjennom i skolen, det er en metode som gjør det mulig å jobbe med de grunnleggende ferdighetene som kreves.

Forfatteravatar

Tuva Bjørkvold

Tuva Bjørkvold er høgskolelektor i norsk ved Grunnskolelærerutdanningen på Høgskolen i oslo og Akershus. Hun har tidligere jobbet som kontaktlærer på barnetrinnet. Bjørkvolds interesseområder er blant annet elevaktiv og flerfaglig undervisning. Hun har tidligere utgitt Boller og brøk (2003) og HTO Helhetlig Tilpasset Opplæring (2010).

Litteraturhenvisninger

Bjørkvold, T. (2011). Intervju med lærere og intervju med elever som har jobbet med Nysgjerrigpermetoden. Transkripsjon. Ikke publisert. 01.09.2011

Furøy, K. A. (2011). Nytt og nyttig fra Nysgjerrigper. Foredrag 04.02.2011. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) (1997). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97.

Kunnskapsdepartementet (2008-2009). Klima for forskning. St.meld. nr. 30 (2008-2009).

Kunnskapsdepartementet (2011): Læreplanen for Kunnskapsløftet, LK06. Lovdata (2010). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html lest 27.06.2011

Løken, M. (2008). Nytt fra Nysgjerrigper. Foredrag 08.02.2008. Nysgjerrigper (2011). Årets nysgjerrigper 2011.

nysgjerrigper.no. Hvorfor sover vi? http://nysg jerrigper.no//portal/file- archive/hvorfor_sover_vi.pdf

nysgjerrigper.no Nysgjerrigperprosjekter. http://nysg jerrigper.no/temaer/ prosjektarkivet

Purcell-Gates, V., Duke, N. K. og Martineau, J.A. (2007). Learning to Read and Write Genre-Specific Text:

Roles of Authentic Experience and Explicit Teaching. Newark. International Reading Association.

Selvik, B.K., Rinvold, R. og Høines, M.J. (2007). Matematiske sammenhenger: algebra og funksjonslære. Bergen. Caspar Forlag AS.

Smidt, J. (2010). Skrivekulturer og skrivesituasjoner i bevegelse–fra beskrivelser til utvikling. I Skriving i alle fag–innsyn og utsyn. Trondheim. Tapir Akademisk Forlag.

Stenstad, T. og Løken, M. (2006). Nysgjerrigpermetoden. Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen. Veiledning for lærere. Oslo. Nysgjerrigper, Norges forskningsråd.

Utdanningsdirektoratet (2008). Udir-8-2010 Kunnskapsløftet – fag- og timefordeling og tilbudsstruktur
http://www.udir.no/Rundskriv/Rundskriv-2010/Udir-8-2010-Kunnskaps- loftet/ lest 27.06.2011

Foreslåtte artikler