Pedagogiske tiltak for barn med ADHD

Barn med ADHD har en svikt med hensyn til å kunne «sortere» stimuli utenfra og impulser innenfra. Støtten fra omgivelsene er grunnleggende viktig. Det at lærer tar dette på alvor kan gjøre stor forskjell i livet til et barn.

Også på Utdanningsforskning.no:

Kjernesymptomene ved ADHD (hyperkinesi/hyperaktivitet) er oppmerksomhetssvikt, motorisk uro og impulsivitet. Årsaksforholdene vedrørende tilstanden er omdiskuterte, men de fleste forskerne på området er enige om at biologiske forhold utgjør en viktig del av årsaksforklaringen (Sagvolden & Zeiner, 2006) og at barn som lider av denne tilstanden, har en helt reell forstyrrelse av funksjoner – det er ikke bare slik at barnet ikke har fått grenser nok (Barkely, 2006).

Som for de fleste forstyrrelser, vil omgivelsene i stor grad være avgjørende for nivå av symptom (Goldstein, 1999). Det innebærer at god tilrettelegging kan føre til reduksjon av symptomer og hindre tilleggsvansker som forsterker vanskebildet. På den andre siden vil symptomene bli forsterket hvis barnet blir gitt for store utfordringer på de områdene som er vanskelige, med påfølgende sekundærvansker.

Det anbefales at man tilpasser ut fra en multimodal tenkning, dvs. at en ser på alle arenaer der barnet skal fungere og setter inn den støtte og tilpasning som det enkelte barn trenger. Dette må gjøres i nært samarbeid med andre viktige aktører i barnets liv (Farrelly, 2011). En ansvarsgruppe, der foreldre, lærer, fastlege, PPT, BUP og eventuelt andre involverte deltar, kan være et nyttig forum for drøfting. Teamarbeid og gjensidig støtte er en suksessfaktor i slike grupper.

Barn med ADHD kan på grunn av sin atferd lett oppfattes som å være uintelligente, noe som vanligvis ikke er tilfellet, da de i utgangspunktet har like gode evner som andre barn. Men de har vansker med å få utnyttet evnene sine på grunn av oppmerksomhetssvikten, impulsiviteten og den motoriske uroen (bl.a. Sattler, 1992). Den inkonsistente arbeidsstilen er bl.a. blitt kalt tryllekunstnereffekten «nå ser du det - nå ser du det ikke» (Godstein, 1999).

Her vises det til at barn med ADHD kan prestere svært godt, for så ikke å få til samme type oppgave neste gang denne presenteres. Hvor mye de erverver seg av skolekunnskaper, avhenger derfor i stor grad av de pedagogiske strategiene som brukes.

Rådene som blir presentert i denne artikkelen, rettes særlig mot skolen, men har også nytteverdi for foreldre. Barn med ADHD vil oftest ha behov for tiltak på flere arenaer, dette vil ikke bli behandlet i denne artikkelen. Her blir også presentert en rekke forslag til hvordan man kan legge best mulig til rette for barnet, men det innebærer ikke at alle tiltak vil passe for alle barn med en ADHD-diagnose.En felles diagnose fører ikke til at barna er helt like eller har helt sammenfallende behov. Tiltak bør derfor tenkes individuelt, man må kjenne både barnets behov og omgivelsene tiltakene skal fungere i.

God tilrettelegging kan føre til reduksjon av symptomer og hindre tilleggsvansker som forsterker vanskebildet.

Likevel har ofte barn med ADHD en del sammenfallende behov som det er viktig å være klar over. Artikkelens råd er hentet fra egne og kollegers erfaringer, samt nasjonale og internasjonale autoriteter på feltet. Ikke minst har vi brukt Parker og Strand (1997). Se for øvrig referanselista.

Generelle råd

Barn med ADHD, som andre barn, trenger først og fremst å vite at de er likt og respektert av den voksne personen. Den voksne, enten foreldre eller lærer, må være interessert i å forstå det enkelte barnet og ha et ønske om å se det vokse og utvikle seg på en god måte. Overordnede mål, som man bør ha i bakhodet når man er sammen med barna, er tålmodighet, utholdenhet og fokus på det som er bra.La barnet oppleve at du er en trygg støtte som vil det vel. Da er det lettere for barnet å følge de rådene du gir. La oss nå ta en titt på noen av de tingene som er til hjelp for barn med ADHD i en skolesammenheng:

Konsekvens

Barn med ADHD har et kort tidsperspektiv. Derfor trenger de nokså umiddelbart å oppleve en konsekvens av sine handlinger for å kunne lære – en belønning eller en type negativ konsekvens. Atferdsterapeutiske intervensjoner er altså viktige og nødvendige både hjemme og på skolen. Positiv atferd skal belønnes, vanligvis ved å rose eller oppmuntre, og ofte ved bruk av en eller annen form for tegnøkonomi. Uønsket atferd må umiddelbart bli møtt med en mild negativ konsekvens.

Det foreslås at tidstakere brukes hyppig – etter et på forhånd bestemt tidsrom ringer en bjelle (ev. bruk av timeglass), og hvis målet er nådd, gis belønning i løpet av få sekunder (for eksempel et tegn – smilefjes eller lignende). En klokke (eller en anretning som piper) er det mest effektive, og kan enkelt brukes hjemme. Men på skolen, og spesielt i klassen, er det ikke så lett å bruke innretninger som lager lyd, og et timeglass kan brukes isteden.

Ved administrering av konsekvenser, husk følgende: Det er svært viktig at den voksne forklarer barnet nøyaktig hvilken atferd som belønnes (eller som forårsaker tap av belønning). Vær kort og tydelig når du forklarer. Belønninger mister ofte sin effekt ganske raskt. Stjernediagrammer og klistremerker kan fungere godt for et par uker, men mister så effekt. Belønninger må ha nyhetens interesse. Ved oppstart av et belønningsprogram bør en planlegge å variere belønningene fra tid til annen, og noe nytt bør alltid være til stede i systemet.

Struktur og rutiner

Barn med ADHD profitterer på stabilitet og forutsigbarhet, inkludert det å ha samme lærer(e) over lang tid og det å ha samme rutiner fra dag til dag. Dersom rutinene skal endres, bør de bli informert på forhånd. Generelt er det viktig å informere disse barna på forhånd om hva som kommer til å skje. En viktig regel: Hvis noe må endres, ta én ting om gangen.

Pass på at det er klare regler for oppførsel og at konsekvensene av å bryte reglene er klart og konsekvent overholdt. Læreren bør sikre en god struktur ved å la ting skje på faste tider av dagen/uken. Lærer bør også hjelpe barnet til å huske denne strukturen ved hver dag å gå gjennom planen for dagen sammen med det. Barnet må i god tid på forhånd bli informert om:
• Når visse ting skal skje
• Hvor det vil skje
• Hvem som kommer til å være der
• Hva som skal skje

Hvis planen blir endret fra en dag til en annen, og barnet blir informert samme morgen om endringen, vil det gi en skikkelig dårlig start på dagen. Ofte vil hele dagen påvirkes negativt. Derfor, informer barnet dagen før om endring av planen. Husk at stabilitet, regler, struktur, rutiner og forutsigbarhet sammen med lærerens vennlighet og oppmerksomhet, skaper trygghet for barnet. Dette er svært viktig for læring og mestring.

Klasserommet

Det er sterkt å anbefale å ha barn med ADHD i en liten klasse, siden det er mye lettere å holde på oppmerksomheten når antallet medelever er lavt (jo flere elever, desto mer distraksjoner). Det bør være litt plass mellom pultene. La barnet sitte på et bestemt sted i klasserommet, helst i nærheten av lærerens pult (spesielt hvis læreren er eneste voksenperson i klassen) slik at denne kan vie mer oppmerksomhet til elevens behov.

Barnet kan også sitte bak i klasserommet og ha oversikt over hva som skjer i klassen. Dette fører vanligvis til mindre distraksjon da barnet kun trenger å kikke opp for å se hva som skjer. Unngå å plassere barnet i nærheten av vinduet eller døren, hvor det lett blir distrahert. Når læreren underviser hele klassen, er det ofte vanskelig for barn med ADHD å holde fokus. Vi anbefaler derfor lærer å bli enig med barnet om noen «hemmelige signaler» for å hjelpe dem å holde fokus.

Å omgi barnet med mer ansvarlige og respekterte elever vil også gjøre det lettere å sitte stille og konsentrere seg. Fortell dem at det er mulig å be om hjelp fra elevene rundt ved behov. Barn med ADHD bør få hjelp til å holde pulten ryddig og fri for ting som er unødvendige for den oppgaven som det jobbes med i øyeblikket. Vanligvis kan hjelp fra en assistent redusere eller fjerne et atferdsproblem.

Overganger mellom aktiviteter er situasjoner der barn med ADHD er særlig utsatt for å «komme ut av det», og de kan da lett begynne med uhensiktsmessige aktiviteter som også kan være forstyrrende for resten av klassen. Hvis de skifter aktivitet samtidig med resten av klassen, så kan overgangen lett gjøre dem forvirret. Hvis de bytter aktivitet etter resten av klassen, så kan de i tidsrommet mellom de to aktivitetene begynne med uhensiktsmessig atferd, som igjen kan eskalere. Det er derfor best for barn med ADHD å flytte individuelt til en ny aktivitet før resten av klassen.

Organisering av arbeidsøktene

Vanligvis konsentrerer barn med ADHD seg best om morgenen. Derfor bør de «tyngste» fagene, som norsk og matematikk, plasseres tidlig på dagen. Arbeidsperiodene bør være korte, avhengig av hvor lenge de er i stand til å konsentrere seg, for eksempel 20 minutter. De bør få en liten pause mellom arbeidsøktene, for eksempel løpe en runde rundt skolebygningen og på den måten få brukt litt energi, synge en sang sammen hvis de liker å synge, etc. Noen kan i korte perioder ha utbytte av å arbeide mens de står eller sitter på knærne.

Oppgavene bør deles opp i ganske små biter for å unngå at de mister motet. Når de er ferdig med en deloppgave bør de roses. Først deretter bør de få den neste deloppgaven. Før de begynner å jobbe med noe, bør en alltid sikre seg at de vet hva som skal gjøres. Det vil si når de skal begynne å jobbe, hvor lenge økta skal vare, hvordan ting skal gjøres og hva som forventes av dem vedrørende kvaliteten på arbeidet.

Lærer (eller assistent) bør derfor ha tilsyn med og bistå disse barna hyppig under oppgaveløsningen. De bør bli rost og belønnet for hver oppgave som fullføres i overensstemmelse med kravene. Å rose innsatsen er like viktig som å rose prestasjonen.

Det er viktig å oppmuntre og hjelpe barn med ADHD til å holde pulten og bøkene ryddig. Videre må en huske at det er svært viktig for barnet å oppleve mestring for å opprettholde interessen for et fag. Sørg for at oppgavene ikke er for vanskelige. Mange barn med ADHD liker å gjøre samme type oppgaver gjentatte ganger. Dette bør det dras fordel av, da de har nytte av å trene på samme ferdighet om og om igjen. Derfor bør minst 80% av innholdet i oppgavene være kjent for dem.

Godta flere feil enn fra andre elever; å gjøre slurvefeil er ett av symptomene ved tilstanden. Det er smart å korrigere én type feil om gangen for å unngå at de mister motet. Når det er sagt, så er det også viktig å minne dem om å sjekke arbeidet sitt for feil før de leverer det inn. For barn med ADHD kan det å gå tilbake og rette feil være svært demotiverende, sørg for nye oppgaver der du ber barnet om å passe ekstra på å gjøre korrekt det som var feil i tidligere arbeid.

Barn med ADHD har ofte store motivasjonsproblemer når det gjelder skolearbeid. Det er derfor viktig å prøve så godt en kan å gjøre undervisningen interessant. Det å bruke deres spesielle interesser som ramme for undervisningen er vanligvis effektivt. Du kan også motivere dem ved å se nøye etter muligheter for at de kan vise sine ferdigheter. Vi råder deg til å jevnlig snakke med foreldrene for å bli kjent med barnas interesser og talenter utenfor skolen.

Hjelp barnet til å forstå

Pass på at du hjelper barnet til å forstå hva han/hun leser/gjør, oppdage forbindelser mellom ting og trekke konklusjoner. Hjelp barnet med å huske tidligere erfaringer og knytte disse sammen med nylig ervervet kunnskap.
Lim en lapp på pulten der barnet blir minnet på viktige punkt, for eksempel å se gjennom arbeidet når det er ferdig med en side (maks to påminnelser!). Bruken av selvinstruksjonsstrategier er spesielt viktig å øve på for barn med ADHD.

Ofte mangler de forståelse for sammenhengen mellom handlingene sine og måten andre mennesker behandler dem på. Derfor trenger de hjelp til å lage verbale koblinger, først passivt (ved at en forklarer for dem) og senere mer aktivt – ved å oppmuntre dem til å verbalisere og skrive ned grunnene for at de bør delta aktivt i programmet samt målene de setter for seg selv.

Bruk av assistent

Bruk av assistent kan være nyttig, men vanligvis bare hvis assistentens aktivitet er fokusert. Hvis assistentens oppgave er begrenset til å hindre barnet i dårlig oppførsel, vil vedkommende fort bli oppfattet som en uønsket og stigmatiserende inntrenger. Det kan derfor være hensiktsmessig at assistenter lærer enkle teknikker for atferdsterapi, spesielt bruk av belønning, f.eks. administrasjon av tegnøkonomi. Assistenter kan også være nyttige rådgivere for barnet med hensyn til hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige strategier for å bygge relasjoner med andre barn. Slike råd må gis nokså umiddelbart og i naturalistiske settinger. Dette betyr at råd fra en assistent eller lærer kan være mye mer nyttig enn samme råd gitt av lege/ psykolog på kontoret.

Instruksjoner

Gjør ditt beste for å bruke få ord og presist språk når du kommuniserer med barn med ADHD. Bruk gjerne litt tid på forhånd til å tenke gjennom hvordan du best kan ordlegge deg. Når læreren gir barnet instruksjoner, bør de være så korte og klare som mulig. En huskeregel er «én om gangen»:
• en instruksjon om gangen
• en informasjon om gangen
• en oppgave av gangen
• en forventning om gangen

Når hele klassen blir gitt informasjon muntlig, hjelper det barn med ADHD hvis informasjonen også er skrevet på tavla. Å se informasjonen i tillegg til å høre den hjelper dem å ta informasjonen inn og holde den i minnet lenger. Når lærerne instruerer dem, bør de også ha blikkontakt. Be barna gjenta informasjonen for å forsikre seg om at de har hørt og forstått. Hvis de ikke er i stand til å gjenta, bør læreren gjenta instruksjonen på en rolig måte. Det hjelper ikke å rope.

Kommunikasjon mellom skole og hjem 

Hvis barn med ADHD har problemer med å huske instrukser ang. lekser og andre ting de må gjøre hjemme, bør læreren gi dem en bok hvor de skriver ned det de trenger å huske. Læreren bør sjekke hver dag at de har skrevet ned alt av betydning i denne boken. Der kan de også skrive ned informasjon til foreldrene.

Foreldrene bør sjekke denne boken hver dag etter skoletid for meldinger, og også bruke den til å skrive meldinger til læreren når det er nødvendig. På denne måten kan foreldre og lærer ivareta kommunikasjonen fra dag til dag. E-post kan også brukes som kommunikasjonsmåte mellom hjem og skole (men husk å ikke bruke navn eller annet som kan føre til at utenforstående kan identifisere barna).

Det er viktig å oppmuntre foreldrene ved å rapportere positive ting fra skolen. Men informasjonen bør være realistisk, slik at foreldrene ikke får feil inntrykk av barnets situasjon. Det oppleves ikke så sjelden at foreldrene blir frustrerte fordi de får mange oppmuntringer fra lærer underveis, for så å plutselig få svært negative signaler om barnets utvikling. Pass derfor nøye på at foreldrene blir informert daglig eller ukentlig om utviklingen, eller mangel på sådan. Samarbeid med foreldrene om hvordan de kan hjelpe barnet å organisere seg.

Dersom eleven har faglige problemer

Matematikk er et vanskelig fag for mange barn med ADHD. Det er nyttig å la barnet bruke hjelpemidler som linjal (for addisjon og subtraksjon), en oversikt over multiplikasjonstabellen (for multiplikasjon og divisjon), og en telleramme eller kalkulator. Rutepapir kan gjøre det for lettere å holde orden på tallene. Dersom barnet har problemer med matematikk, sørg for støtteundervisning.

Problemer med lesing: Sett inn støtteundervisning. Plukk ut tekster som har få ord på hver side, ok avstand mellom linjene og dessuten stor skrift. Ikke gjør øktene for lange. Avtal på forhånd med elevene hvis og hva de skal lese høyt i klassen. Dette gjør det mulig for dem å forberede seg. Lesekurs er ofte en motiverende strategi, og barna ser at mange må jobbe litt ekstra for å bli gode lesere.

Hvis artikulasjonen er svak: Godta alle verbale svar. Oppmuntre barnet til å fortelle om nye ideer eller erfaringer, og velg ting som det er lett for barnet å snakke om. Tillat skriftlige svar eller la barnet vise på andre måter at det vet hva som forventes. Hvis barnet strever med skriving:

Godta ikke-skriftlige svar, for eksempel verbale, tegninger samt deltakelse i prosjekter. Bruk PC. Ikke krev store skriftlige arbeider. Til lekser og prøver bør en vurdere å la eleven bruke i-pod eller tilsvarende, lese inn på mobiltelefon eller bruke lydprogram på PC.

Lekser og prøver

Reduser mengden lekser, siden barn med ADHD sliter mye med motivasjonen for å gjøre lekser og ofte har store problemer med å gjøre leksene ferdig. I tillegg er foreldrenes kamp om leksene et av de områdene som forårsaker flest konflikter på hjemmearenaen. Derfor er det viktig å fokusere på det som det virkelig er nødvendig for barnet å jobbe med hjemme.
På grunn av oppmerksomhetsproblemene bør barnet tillates mer tid på prøver enn medelevene sine.

For eksempel kan læreren samle inn deres besvarelse sist. Noen barn vil yte bedre på prøver om de får sitte på et grupperom alene mens de fullfører prøven.
Ganske mange barn med ADHD har også problemer med motoriske ferdigheter, som også kan være en grunn til å gi dem litt mer tid på oppgaver.

Vær vennlig, konsekvent og kreativ

Barnet kan ha nytte av å gis spesielle oppgaver i klasserommet, som for eksempel å tørke tavlen eller dele ut materiell. Slik kan litt av overskuddsenergien tas ut. De kan også være budbringere og løpe ærend, men husk å gi dem enkle oppgaver – beskjeder bør fortrinnsvis være skriftlige. Ved å gi barnet visse oppgaver i klassen/på skolen kan en være med på å øke barnets status blant medelevene.

Barnet skal aldri fornærmes, og kan heller ikke forventes å skjønne ironi. I stedet bør læreren rolig fortelle det at det har brutt klassereglene. Mild straff (straff betyr her konsekvenser som medfører reduksjon av problematferd) bør brukes konsekvent. Det er ofte nyttig å oppmuntre en medelev som er en god rollemodell til å være en venn. Dette vil gjøre det lettere for barnet med ADHD å oppføre seg bra. Som lærer og voksen er du uansett en rollemodell.

Håndtering av impulsiv atferd

I tillegg til de rådene som er nevnt ovenfor, anbefales følgende:
Ignorer mindre atferdsproblemer og fokuser på de viktigste.
Bruk time-out for uakseptabel atferd.
Følg nøye med i overganger mellom aktiviteter, når økten er ferdig, når barnet går inn og ut av klasserommet etc.
Unngå kritikk og det å «forkynne moral».
Vær oppmerksom på positiv atferd, og ros barnet for slik atferd.
Ros andre barn i klassen som oppfører seg bra.
Lag en kontrakt med barnet angående hvordan det skal oppføre seg.

Friminutter

Hold et ekstra øye med barn med ADHD! Prøv å «lese» atferden og vær i forkant for å forhindre at konflikter og andre problemer oppstår. Mange skoler innfører en «stjernevakt» som har et ekstra øye med barnet. Planlegg aktiviteter som barnet liker og som samtidig hjelper det å forbedre sin sosiale kompetanse og utvikle vennskap med de andre elevene. Å legge opp til aktiviteter som barnet kan gjøre sammen med andre, og aller helst med en voksen til stede, er sosialt og hindrer uønsket atferd. Snakk med barnet om hva det liker å gjøre og hvordan friminuttet kan fylles med gode opplevelser. Et stort og godt uteareal kan være svært positivt. Har man ikke det, kreves det nok mer kreativitet av lærerne.

Sosial ferdighetstrening

Vanligvis trenger barn med ADHD opplæring og trening for å øke sine sosiale ferdigheter. Ofte kan en lærer gjøre en viktig jobb på dette området siden de ser dem sammen med jevnaldrende og har mulighet til å planlegge aktiviteter som kan hjelpe dem til å utvikle seg på dette området. Små grupper kan være en god setting når det er elever som har god effekt på hverandre. Læreren kan også undervise hele klassen for å øke sosial forståelse og sosiale ferdigheter.

Et barn med ADHD bør ha én voksen person som kjenner barnet godt for jevnlige samtaler over tid. Denne personen må også prøve å hjelpe barnet til økt selvforståelse og forståelse av relasjoner til andre. I tillegg bør personen også lære barnet strategier for å takle frustrasjon og konflikter. Eksempler kan være å lære barnet å bli oppmerksom på indre og ytre signaler som kan fungere som «problemalarmer», samt det å involvere en voksen eller bruke tilbake trekking fra vanskelige situasjoner som strategier for å unngå eller komme ut av konflikter. Vi anbefaler å hjelpe barnet til å sette sosiale mål samt bruke et belønningssystem for å hjelpe det å nå målene sine.

Oppgavene bør deles opp i ganske små biter for å unngå at de mister motet.

Avsluttende kommentar

Barn ønsker omgivelser der de kan utfolde seg på måter som gjør at de får venner blant de andre barna, og der de har gode relasjoner til voksenpersonene de forholder seg til. Dette gjelder også barn med ADHD. De er ikke ute etter å lage bruduljer og vansker for verken seg selv eller andre. Barna selv opplever det som fortvilende, og ofte helt uforståelig, når det oppstår episoder som skaper konflikt og frustrasjon. Barn med ADHD er oftest helt avhengig av at voksne rundt dem gjør en innsats for å hindre alle vanskene som kan oppstå.

Som nevnt i innledningen er det viktig at man bruker litt tid til å bli kjent med barnet slik at tilretteleggingen kan være individrettet. En bør tenke over hva som kan passe det enkelte barn og hva omgivelsene er i stand til å opprettholde. Man må også vurdere om det er behov for å endre på tiltakene etter hvert som barnet vokser og utvikler seg. Barnets atferd vil alltid komme til uttrykk i en kontekst der det også blir influert av personer og hendelser som er rundt det.

Man kan ikke fjerne den grunnleggende årsaken, ADHD, men man kan være med på å kraftig redusere den som en negativt forstyrrende faktor i barnets liv. Atferden hos barn med ADHD kan til tider være uforståelig og slitsom for omgivelsene. Da er det viktig å huske på at kanskje det aller viktigste for barnet er å oppleve å bli akseptert og likt.

Forfatteravatar

Bjarte Sanne

Bjarte Sanne arbeider ved Førde BUP.

Forfatterbilde

Kirsten Flaten

Kirsten Flaten er utdannet grunnskolelærer, med cand.ed. spesialpedagogikk og cand.polit.psykologi. Hun er ansatt som dosent ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hennes forskningsinteresse er rettet særlig mot psykisk helse og angst, og hun har de siste årene arbeidet med utprøving av angstforebyggende program for aldersgruppen 3-5år. 

Flaten har skrevet flere bøker om angst og oppvekstforhold. 

Foreslåtte artikler