Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt

Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.

For å kunne svare på spørsmålet: Hva kan forårsake stress i skolen? har Kunnskapssenter for utdanning analysert 33 studier fra 28 land i en systematisk kunnskapsoversikt (Lillejord m fl. 2017). Arbeidet ble gjennomført fordi undersøkelser har rapportert om økning i psykiske helseproblemer blant barn og unge, og i flere rapporter og medieoppslag har det blitt antatt at stress som elevene opplever i skolen, kan være en mulig medvirkende årsak.

Bakgrunn for undersøkelsen

Flere kilder rapporterer om økende uro for barn og unges psykiske helse. Den internasjonale HBSC-undersøkelsen, som har vært gjennomført hvert fjerde år siden 1980, har funnet en økning i rapportert opplevd skolepress siden 1990-tallet. Også Skaalvik og Federici (2015) finner at mange elever opplever et stort prestasjonspress i skolen, og at elever som rapporterer om størst press, også rapporterer om mer nedstemthet, sterkere utmattelse og lavere egenverd enn andre elever.

Fotnote: HBSC-undersøkelsen

 

De konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom prestasjonspress og mental helse, og argumenterer for at det bør skilles mellom en prestasjonsorientert skole som forstår fremgang relativt, hvor elevene ser det som viktig å være blant de beste, og en læringsorientert skole som er opptatt av forståelse og mening og tillater at elevene gjør feil.

Sletten og Bakken (2016) spør om skolestress kan være en ny faktor bak den registrerte økningen i psykiske vansker. Også Eriksen mfl. (2017) tilskriver skolen mange av de unges psykiske helseplager (depresjon, angst, engstelse), både i form av et vedvarende prestasjonspress i hverdagen og et mer langsiktig press for å få en god utdannelse og en god karrière.

I en kronikk publisert i portalen utdanningsforskning.no påpeker Uthus (2017) at det er en økning i psykiske helseplager blant barn og unge. Hun mener at viljen til å se problemet i lys av prestasjonspresset i skolen synes fraværende og at skolen må betegnes som en ny helserisiko.

På denne bakgrunnen ble det viktig å identifisere studier som spesifikt har undersøkt stress hos barn og unge og forhold i skolen, som skolearbeid, undervisning, lekser, overganger mellom skoleslag, relasjoner mellom elever og lærere, læringsmiljø osv. Systematiske søk i 7 databaser identifiserte 2 541 treff med potensiell relevans for forskningsspørsmålet. Disse ble vurdert etter forhåndsbestemte kriterier for relevans og kvalitet, og 33 artikler inkludert i kunnskapsoversikten. Ettersom majoriteten av studiene har brukt spørreskjema, er data selvrapporterte.

Hva er stress?

Det er en utbredt oppfatning at stress er et moderne fenomen og at bestemte trekk ved dagens samfunn stresser mennesker i alle aldre og samfunnslag. Interessen for fenomenet stress begynte imidlertid tidlig på 1900-tallet, da forskere gjennomførte dyreforsøk for å finne ut hvordan dyr reagerer og tilpasser seg når de blir skremt eller utsatt for smerte.

Stress er vanskelig å definere, fordi det både er noe vi kan bli påført utenfra – og samtidig noe vi kan skape selv. Vi kan altså bli stresset av å nesten bli påkjørt, men også om vi frykter å bli påkjørt. På samme måte kan vi bli stresset av forventninger andre mennesker formidler i ord og handling, men også ved å internalisere forventninger andre (for eksempel foreldre, venner, lærere, ledere) har til oss og dermed utvikle høye krav og forventninger til oss selv. Dermed kan det være vanskelig å identifisere hva som er kilden til opplevd stress.

Moderne teorier om stress legger til grunn at stress oppstår når en person opplever manglende samsvar mellom krav og forventninger i bestemte situasjoner og de fysiske, psykologiske og sosiale ressursene personen kan mobilisere for å innfri disse forventningene.

Stress kan altså være helt normale og nødvendige reaksjoner på at vi opplever ubalanse og prøver å gjenopprette balansen. Det kan være noe som skremmer eller utfordrer oss, eller som gir en følelse av ubehag. Slik sett kan stress være en nødvendig overlevelses- eller beskyttelsesstrategi.

Det er ganske normalt å føle seg stresset når vi møter utfordringer. Hvis situasjonen krever rask reaksjon, kan det være snakk om en kortvarig og forbigående stressopplevelse. Så snart situasjonen oppleves å være under kontroll, avtar følelsen av stress. I et slikt perspektiv er stress en hverdagsopplevelse, noe vi møter daglig. Litt stress kan altså være nødvendig fordi det gjør at vi skjerper oss. Dette omtaler forskningen som positivt stress.

Stress og prestasjoner

De fleste har opplevd at det er en fordel å være litt skjerpet når man står overfor en oppgave som skal løses. Derfor er det vanskelig å se for seg en stressfri skole, en stressfri studiesituasjon, et stressfritt arbeidsliv – eller et stressfritt familieliv, for den saks skyld.

Det er ingen tvil om at langvarig stress kan ha svært alvorlige helsekonsekvenser, og det er vanlig å høre stress omtalt som noe negativt. Enkelte elever sier at de mangler beredskap mot daglig stress, særlig når det gjelder konflikter med jevnaldrende, og noen oppgir at de ikke går til lærerne med problemene sine.

Også elever som har høye forventninger til seg selv, lav selvfølelse og en generell følelse av ikke å strekke til, rapporterer om at de føler seg stresset. Forskerne understreker derfor at skolen må ta helseklager fra elevene på alvor og at lærere og skoleledere trenger inngående kunnskap om stress – for det er jo nettopp prestere elevene skal i skolen. Noen ganger skal de til og med prestere mer enn ellers, for eksempel til prøver og eksamen.

Skolens oppgave blir å hjelpe elevene til å ha best mulig oversikt over hvilke forventninger de vil bli møtt med, at lærerne forklarer hva de skal prestere for at det skal være godt nok og at elevene kjenner seg selv, sitt kunnskapsnivå og sin kompetanse så godt at de opplever å ha de ressursene som trengs og nødvendig mestringskompetanse.

Studiene viser hvor viktig det er at elevene har nødvendige ressurser og strategier for å kunne håndtere egne og andres forventninger og den opplevelsen av stress som disse forventningene kan skape. I tillegg indikerer studiene at det å ha strategier for å håndtere stress skaper forutsetninger for å ivareta de positive sidene ved stress, samtidig som de beskytter individet mot de negative.

For unge er det særlig viktig å oppleve støttende relasjoner. Skolen kan unngå at det utvikler seg en «stresskultur» ved å sørge for en variert skoledag med god undervisning, ta elevene på alvor og sikre at de blir hørt og hjelpe de elevene som trenger det med å mestre stress.

Ikke alle elever har problemer med stress, og derfor trenger heller ikke alle elever kurs i stressmestring. Skolen må imidlertid være oppmerksom på den gruppen av elever som både sier at de ofte er stresset og som samtidig rapporterer om fysiske helseplager som hodepine, søvnmangel, uro og magesmerter. Dette er elever som kan trenge hjelp til å sortere og prioritere, takle belastningen ved skolearbeidet og kanskje ha nytte av å lære mestringsstrategier.

Optimale læringsøyeblikk

Samtidig som forskere skiller mellom positivt og negativt stress, påpeker de at ikke bare det å oppleve vedvarende stress er problematisk; også vedvarende kjedsomhet kan være negativt. Forskere som har undersøkt betydningen av engasjement og optimal læring eller utbrenthet i skolen, påpeker at høye skolekrav kan gjøre elevene engasjerte i skolearbeidet eller føre til utbrenthet og depresjon, og at kvaliteten på lærernes undervisning og elevenes læringsmiljø har mye å si for utfallet.

Salmela-Aro m.fl. (2016) og Salmela-Aro (2017) uttrykker bekymring for at et økende antall finske elever (12-åringer) distanserer seg fra skolen, sier at de opplever det som skjer på skolen som lite interessant og meningsløst og inntar en kynisk holdning til skolen. Det pedagogiske målet må derfor være at elevene skal være glade, aktive og engasjerte i timene, og det er et lederansvar å passe på at elevenes læringsmiljø er både sosialt og faglig produktivt.

Ved å samle inn mer enn 7000 umiddelbare responser på mobiltelefon fra 344 elever i løpet av en uke har Schneider m fl. (2016) undersøkt når elever i USA og Finland opplever optimale læringsøyeblikk i naturfagundervisningen. Tanken om at det finnes optimale læringsøyeblikk, er inspirert av ideen om flow eller «flyt», en tilstand preget av så stort engasjement i en oppgave at man glemmer både tid og sted.

Normalt bruker forskere spørreskjema til å måle engasjement, men i denne studien ble elevenes engasjement målt digitalt i det øyeblikket de opplevde det. Engasjement defineres som involvering i en læringsoppgave som kjennetegnes av høyere enn vanlig individuell interesse, ferdigheter og utfordring.

Forskerne finner at elever sjelden opplever optimale læringsøyeblikk, noe som ikke skyldes at de får for få oppgaver, men at oppgavene ikke er engasjerende nok. Det handler altså mer om kvaliteten på det pedagogiske opplegget enn om arbeidsmengde. Et interessant faginnhold alene gir ikke elevene optimale læringsøyeblikk – i tillegg må lærerne strukturere læringsaktivitetene slik at elevene får hjelp til å prestere ut over sitt eksisterende ferdighetsnivå.

Studien konkluderer med at når elevene er utfordret, har de nødvendige ferdighetene og er interessert, er det sannsynlig at de opplever mestring og føler seg trygge og glade mens de arbeider med faget. Når dette sjelden skjer, spør forskerne om for få lærere har fått trening i å vite hvordan de skal balansere interesse, ferdigheter og utfordringer.

Stress og skolearbeid

Flere av studiene har sett på to hovedgrupper av mulige stressorer: sosiale relasjoner og skolearbeid. Her finner forskerne at når barn og unge opplever vanskelige eller konfliktfylte sosiale relasjoner, vil de ofte reagere med stress. For denne aldersgruppen er det viktig å ha tid til venner, og derfor kan lekser oppleves som noe som «stjeler» tid de heller skulle ha brukt på venner og sosiale fritidsaktiviteter.

Rammene rundt leksearbeidet, om de gjør lekser sammen med klassekamerater og om leksene oppleves som læringsfremmende, har derfor betydning. Overganger mellom skoleslag er kritiske perioder for barn og unge, og studier finner at noen elever blir stresset når de må etablere nye sosiale relasjoner og forholde seg til nye regler.

Studier som har undersøkt skolekrav, stress og psykisk helse, finner at både psykosomatiske og emosjonelt betingede bekymringer i høy grad er relatert til stress, og at jenter ved avsluttet grunnskole rapporterer om et atskillig høyere nivå av psykiske helseproblemer enn gutter.

Kjønnsforskjellene ser ut til å handle om jenters holdninger til egne prestasjoner, opplevd forventningspress og ubalanse mellom innsats og belønning, Stress som skyldes skolekrav, kan også virke inn på elevers prestasjoner og søvnkvalitet.

Stress og jenter

Studiene viser at det er flest jenter som rapporterer om stress og som samtidig sier at de opplever psykiske og fysiske helseproblemer som hodepine, magesmerter, uro, engstelse og søvnproblemer. Mens jentene både stiller høye krav til seg selv og har en tendens til å internalisere andres forventninger, ser guttene ut til å takle stress bedre og får i mindre grad fysiske utslag i stressende perioder.

Så mange som 20 av de 33 inkluderte studiene i den systematiske kunnskapsoversikten finner kjønnsforskjeller i opplevelsen av stress. De fleste viser at jenter generelt opplever stress oftere og i større grad enn det gutter gjør. I tillegg rapporterer jenter om flere fysiske og psykiske helseplager enn gutter og høyere nivå av skolerelatert utbrenthet.

Det ser ut som om jenter er mer avhengige enn gutter av å ha gode sosiale relasjoner i og utenfor skolen. Samtidig kan det virke som om jenter stresser hverandre. Et interessant funn, som imidlertid ikke er entydig, er at gutter og jenter takler stress ulikt. Det er indikasjoner på at gutter i større grad responderer på stress gjennom utadrettet atferd eller inntar en kynisk holdning til skolen, mens jenter får innadvendte symptomer som depresjon, utmattelse og en følelse av utilstrekkelighet.

Både for gutter og jenter fungerer støttende relasjoner som en buffer mot stress, men det kan se ut som om jenter er mer avhengige av støttende relasjoner enn gutter er.

Stress som opplevd ubalanse

Ved å trekke ut spenninger som er identifisert i studiene, avdekkes et mønster som viser at stress i skolen kan tilskrives opplevd ubalanse mellom krav og forventninger. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv og forventninger de føler kommer fra skolen, lærerne, foreldrene, og samfunnet hvor de senere skal få en jobb og lykkes.

Basert på analysen av de inkluderte studiene er det vanskelig å si hvor mye av stresset de unge rapporterer om som skyldes skolen, og hva som må tilskrives mer generelle utviklingstrekk i samfunnet. Kort oppsummert handler de identifiserte spenningene om at elevene rapporterer om stress når:

• de har høye forventninger til egne prestasjoner, men presterer dårligere enn de forventer
• skolen har høyere forventninger til hva de skal prestere enn det de føler at de makter
• de forventer støttende og oppmuntrende lærere og opplever å møte slitne, lite motiverte eller overarbeidede lærere
• de forventer gode relasjoner til klassekameratene og i stedet opplever konflikter og krangel
• de forventer støtte hjemmefra og opplever liten forståelse fra foreldrene
• de forventer tid til sosiale aktiviteter og i stedet må bruke tiden på skolearbeid og lekser

Hvordan hjelpe elever med å mestre stress?

Etter å ha analysert de 33 artiklene som er inkludert i den systematiske kunnskapsoversikten er det vanskelig å konkludere entydig med at skolen er det største eller eneste problemet for barn og unge som opplever stress. Bildet er mer sammensatt.

Stress ser ut til å øke gjennom ungdomsårene, men samtidig er det indikasjoner i forskningen på at elevenes opplevelse av skolepress har vært stabilt siden 1990-tallet (med unntak av en midlertidig økning målt i 2002 og 2006). Dessuten viser longitudinelle undersøkelser at unge generelt takler stress knyttet til utdanning og fremtidsutsikter.

Samtidig peker barn og unge selv ofte på skolen som årsaken til stresset de opplever, og det kan være grunn til å se på hva skolen kan gjøre for å hjelpe dem til å mestre stress og balansere krav og forventninger

1. Undervisningen, som er skolens kjerneaktivitet, kan motvirke stress. Skolen må ta ansvar for å sikre elevene en engasjerende undervisning hvor elevene føler seg utfordret, aktive, glade og kompetente.

2. Et sosialt godt læringsmiljø kan motvirke stress. På samme måte som det er et lederansvar å sørge for at lærerne har et godt arbeidsmiljø, er det et lederansvar å sørge for at elevene har et godt læringsmiljø hvor de føler seg trygge, opplever støttende relasjoner og får arbeide utforskende.

3. Skolen må sørge for at elevene får en jevn arbeidsbelastning og vise elevene hvordan de skal sortere og prioritere arbeidsoppgaver.

4. Skolen må ha en bevisst holdning til hvordan prestasjonsforventninger kommuniseres og slik bidra til å unngå at det utvikles en stresskultur.

Ettersom det er godt dokumentert at langvarig negativt stress kan ha svært alvorlige helsekonsekvenser, er det viktig at lærere og skoleledere har oppmerksomhet om den gruppen elever som både rapporterer om mye stress og mange psykiske helseproblemer som gir seg utslag i for eksempel hodepine, søvnproblemer, uro og magesmerter.

Forfatteravatar

Sølvi Lillejord

Sølvi Lillejord er dr.philos. Hun arbeider som avdelingsdirektør i divisjon for samfunn og helse i Norges Forskningsråd. Hun har skrevet flere bøker og artikler om utdanningsledelse og skoleutvikling.  

Litteraturhenvisninger

Eriksen, I. M., Sletten, M. A., Bakken, A., & Von Soes, T. (2017). Stress og press blant ungdom. Erfaringer, årsaker og utbredelse av psykiske helseplager. Oslo. Hentet 1. oktober 2017 fra http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2017/Stress-og-press-blant-ungdom

Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E. OG Morgan, K. (2017). Stress i skolen - en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenteret for Utdanning.

Salmela-Aro, K., Muotka, J., Alho, K., Hakkarainen, K., & Lonka, K. (2016). School burnout and engagement profiles among digital natives in Finland: A person-oriented approach. European Journal of Developmental Psychology, 13(6), 704-718.

Salmela-Aro, K. (2017). Dark and bright sides of thriving-school burnout and engagement in the Finnish context. European Journal of Developmental Psychology, 14(3), 337-349.

Schneider, B., Krajcik, J., Lavonen, J., Salmela‐Aro, K., Broda, M., Spicer, J., Bruner, J., Moeller, J., Linnansaari, J., Juuti, K., & Viljaranta, J. (2016). Investigating Optimal Learning Moments in US and Finnish Science Classes. Journal of Research in Science Teaching, 53(3), 400-421.

Skaalvik, E.M. & Federici, R.A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole nr. 3.

Sletten, M. A., & Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom - tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. En kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. Oslo: NOVA: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Notat nr. 4/16.

Uthus, M. (2017). Bekymret over presset i skolen. Adressa.no 30. mars 2017

Foreslåtte artikler