Forskning og Forandring

Hovedavtalene i norsk arbeidsliv forplikter tillitsvalgte, ansatte og ledere til å samarbeide om utvikling av virksomheten. Men de samme avtalene gir få retningslinjer for hvordan et slikt topartssamarbeid kan gjennomføres i praksis.

Hvordan er det mulig å gjennomføre en del av undervisningen i bevegelse, og hvordan opplever studenter undervisningen med innlagte bevegelsessekvenser?

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Hvordan påvirker reformarbeid forholdet mellom stat og profesjon? Denne artikkelen utforsker hvordan endrede krav til barnehagens funksjoner fra samfunnet påvirker rammeverket for utøvelse av profesjonell dømmekraft og praksis.

Artikkelen introduserer forskningsmetoden autoetnografi og diskuterer metoden i lys av begrepet «evidensens tid» og bruken av randomiserte, kontrollerte studier som den metodiske ryggraden i dette evidensbegrepet innenfor helse- og sosialfag.

I denne artikkelen undersøker forfatteren potensialer og etiske utfordringer knyttet til det å skreddersy optimale undersøkelsessituasjoner i barnehageforskning.

Denne artikkelen bygger på analyser av metaforbruk når leiarar og lærarutdannarar i barnehagelærarutdanning fortel om iverksetting av ei reform, og i særleg grad pedagogikkfaget si rolle i denne samanhengen.

Denne artikkelen handler om forskerens forhold til dem som involveres direkte i forskningen.