Nordic Journal of Comparative and International Education

Metaforen det tredje rom blir ofte brukt i forskningslitteraturen for å beskrive arbeid i partnerskap. Selv om slike «rom» kan tilby mindre hierarkiske strukturer, oppstår det ofte spenninger når aktører fra ulike virksomheter møtes i nye sammenhenger.

Begrepet medborgerskap er omstridt og har mange tolkninger. Det kan være årsaken til at det i forskningen har blitt satt søkelyset på demokratisk kunnskap og deltakelse i undervisning om demokrati i skolen.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

I etterkant av Alta-konflikten har det vært en økende interesse for å revitalisere Norges samiske språk og kultur. Samiske perspektiver, kunnskaper og praksiser har likevel vært en ubetydelig del av det norske utdanningssystemet, og det samiske folket har hatt en vanskelig posisjon.

Vår tid, som kan defineres gjennom den globale kampen for å bevare planeten, det nylige møtet med den livstruende covid-19-pandemien og en økning i antall autokratier, har tydelig vist at demokrati og internasjonal diplomatisk kommunikasjon er avgjørende.

Høyere utdanning har lange internasjonale tradisjoner. Men det er relativt nytt at internasjonalisering har blitt et mål i egen forstand, snarere enn en konsekvens av aktuell akademisk aktivitet.

Nettbasert undervisning blir stadig viktigere gjennom hele utdanningen. Funnene våre retter oppmerksomheten mot noen av utfordringene og de mulige fallgruvene ved utstrakt bruk av digital teknologi.

Denne artikkelen undersøker hvordan en gruppe norske lærere opplever å jobbe på en «tenkeskole» ('thinking school') (dvs. en skole som samarbeider med det britiske konsulentselskapet Thinking Matters).

Denne artikkelen ser på hvordan lærerstudenter utvikler sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Studentene forventes å ha oppnådd et visst nivå av relevant digital kompetanse når de begynner i lærerutdanningen, ikke minst fordi de har vokst opp i et digitalt samfunn med et skolesystem som oppmuntrer til bruk av digitale verktøy som en del av læringsprosessen.

Denne artikkelen utforsker hvordan diskurser om nasjonal identitet styres i en av Norges viktigste institusjoner - utdanningssystemet. Da Norge endret seg til å bli et multietnisk samfunn, ble klasserommet en sentral arena for å møte personer med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Hvordan grenser for ‘norskhet’ blir håndtert i klasserommet er derfor av betydning.

Denne artikkelen tar for seg ny kunnskap i kjølvannet av økt digitalisering, og i hvilken grad lærerstudenter er forberedt på slike kunnskapsmessige endringer i lærerutdanningen. Funnene indikerer at lærerutdanningene har en tendens til å sette søkelyset på bruken av digital teknologi, men mindre på å ta opp de mer dyptgående, kunnskapsmessige problemene i arbeidet med å fremme lærerstudentenes digitale dømmekraft.

Forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner har de siste tiårene vokst i omfang og differensiering. En hovedhensikt med denne artikkelen er å kartlegge og diskutere sentrale institusjonelle og intellektuelle endringer i utdanningsforskningen med Norge som utgangspunkt. Oversikten skal gi en bakgrunn for å diskutere påvirkningen fra det økende omfanget forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner med hensyn til kunnskapsdynamikken i allmennlærerutdanningen.