Nordic Journal of Digital Literacy

Den nyere fremveksten av sosiale nettverk og mobilkommunikasjon har radikalt endret ikke bare måten individer interagerer, men også alle slags sosiale, pedagogiske, kulturelle, økonomiske og politiske prosesser. Helt fra begynnelsen, på slutten av 1960-tallet, har unge vært aktive pådrivere i denne prosessen.

Over ti år har gått siden den Kunnskapsløftet introduserte bruken av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i norsk skole. Forskning viser imidlertid at det fremdeles er et betydelig gap mellom de utdanningspolitiske intensjonene og praksis i utdanningssystemet.

Denne artikkelen undersøker lærerutdanneres oppfatninger av å jobbe med digital teknologi. Forfatterne tar for seg to universiteter, ett i New Zealand og ett i Norge, og finner signifikante ulikheter mellom landene.

Kunnskapsgrunnlaget omkring innføring av nettbrett i skoleutviklingsprosjekt er begrenset både nasjonalt og internasjonalt. I denne studien undersøker forskere om, og eventuelt hvordan slike skoleutviklingsprosjekt spiller inn på nasjonale registerdata fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen.

I denne artikkelen gjennomgår Ammar B. Singh og Anders I. Mørch funn fra det første internasjonale "massive open online course" (MOOC) som ble tilbudt ved Universitetet i Oslo i 2015. Kurset hadde tittelen «What Works: Promising Practices in International Development».

Det har ofte vært antatt at de som er unge i dag tilhører en generasjon som har spesielt høye ferdigheter innen IKT på grunn av intens bruk av digital teknologi fra barndommen av. Ifølge denne tankegangen kan den yngre generasjonen ses på som "Digital Natives" - innfødte i den digitale verden - i motsetning til de eldre, som er "Digital Immigrants". Men er det virkelig slik?

Denne artikkelen kartlegger nyere sosiokulturelle studier om digital kompetanse og lærerutdanning i ulike deler av verden. Forfatterne tar utgangspunkt i begrepet «new literacies», forstått som nye, differensierte måter å skape og dele mening om verden på, og som går utover det rent skriftlige. «Digital literacies» legger vekt på literacy-praksiser i den digitale verden.

Artikkelen setter søkelyset på bruk av nettbrett i elevenes læring, og i hvilken grad elevene blir mer involvert i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringen.

Prosjektet «Tablets in Practicum Supervision» har fulgt nettbrett brukt i veiledningsprosessen under lærerutdanningen. Og funnene er svært positive.

Hva tenker barn selv om hvordan digitale medier kan brukes i førskolesammenheng? Finsk studie tar utgangspunkt i de yngre barnas opplevelser og tanker.