Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk

Denne artikkelen undersøker hvilke måter litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Elever må få tid og rom til å undre seg, og læreren må legge til rette for at elevene kan verbalisere den emosjonelle responsen.

Observasjon skal inngå i barnehagelæreres utdanning slik at kommende  barnehagelærere har kunnskaper om og ferdigheter i observasjon som del av sin profesjonskompetanse. Hvilke kunnskaper og ferdigheter vektlegges i pedagogikklæreres perspektiver på observasjon i barnehagelærerutdanningen?

Hva ligger til grunn for erfarne assistenters valg om å utdanne seg til barnehagelærer?

Vi lever i en tid som insisterer på at alle former for praksis og policy skal være basert på forskning og evidens. Forskere møter krav fra politisk hold om å skape bedre og mer forskningsbasert kunnskap, og praktikere møter krav fra politisk hold om å bruke forskning til å skape ønskverdige resultater eller forbedre eksisterende resultater.

Lærere i denne studien hevder at det kan være riktigst å benytte betegnelsen en «flerkulturell skole» fremfor mangfoldsskole inntil begrepsbruken er mer bevisst.

I løpet av de siste ti årene har relativt mange barnehagelærere i Norge tatt utdanning på masternivå. Hva betyr det for barnehagelærere å ha masterutdanning, og hva kan barnehagelærere med masterutdanning tilføre fagfeltet?

Vår studie viser at pedagogikkfaget har hatt stor betydning for studentene i profesjonsutdanningen. Det er tydelig at undervisningen i pedagogikk, og dermed lærestedet, har gitt et solid grunnlag for studentenes profesjonelle utvikling.

Hvordan danner barn sosiale relasjoner som vennskap og hvilken påvirkning har barnehagen på disse sosiale prosessene? Denne artikkelen belyser disse spørsmålene ved hjelp av en undersøkelse av samspillet blant 2-3-åringer i to norske barnehager.

Denne artikkelen antyder at unge søker tilknytning gjennom grupper og det kollektive, heller enn det å frigjøre seg. Kanskje bør det utvikles en tenkning om tilknytning snarere enn individualisering?

Denne artikkelen undersøker hva slags forståelse lærerutdannere og lærerstudenter har av estetiske arbeidsformer i undervisningen i lærerutdanningene.

I den nye staten Norge, som ikke lenger var styrt av en eneveldig konge, skulle folkeopplysning og skole skape samhold, lojalitet, orden og kontroll. Middelet var å bli norske sammen. Denne historien har stygge sider, som fornorskingen av samene. Spørsmålet er om vi er i ferd med å begå liknende stygge overgrep igjen, og spørsmålet er om eliten igjen – eller fortsatt – ikke er villig til å risikere noe i møtet med de andre.