Norsk sosiologisk tidsskrift

Det rådende normative idealet om fellesskolen utfordres av elever som ikke er til stede i undervisningen. Samtidig finnes det ikke klare retningslinjer og lovverk til å ramme inn skolens ansvarsfelt og arbeidsoppgaver i møte med skolevegring.

Er den offentlige skolen som en inkluderende arena i ferd med å forvitre når betingelsene for tilpasset opplæring og spesialundervisning svekkes?

Ulikhetsskapende prosesser kan foregå innenfor tilsynelatende nøytrale og etablerte samfunnsinstitusjoner. Disse prosessene er et resultat av komplekse forhold der materielle og kulturelle forhold samt individuelle og strukturelle forhold virker sammen.

Å fremme kritisk tenkning er en viktig del av skolens mandat. Det aksentueres i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Men hvis kritisk tenkning også innebærer systemkritikk, i hvor stor grad er det mulig å praktisere den innenfor skolens rammer?

Kva betyding har klassebakgrunn for tileigning av ferdigheiter i kritisk tenking i samfunnskunnskapsundervising? Studien søker å gje eit bidrag til norsk forsking som har vist at sosial klasse har betyding for unges utdanning, men som ikkje har gått nærmare inn på skulekonteksten i særskilde fag.

Denne artikkelen handler om hvilke betydninger læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsvurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Denne artikkelen viser at det er ungdom med en opphoping av psykososiale problemer som utgjør den viktigste rekrutteringsbasen for bruk av cannabis. Dette gjelder spesielt de yngste cannabisbrukerne. Effektive skolebaserte forebyggende tiltak bør derfor særlig være rettet inn mot slike elevgrupper.

Hva utløser stress og hvordan håndterer ungdommer stresset de opplever i sin hverdag? I denne artikkelen belyses disse spørsmålene ved hjelp av kvalitative og kvantitative data.

Har rekkefølgen på svaralternativene i spørreskjemaer betydning for omfanget av psykiske helseplager som måles? Varierer eventuelle rekkefølgeeffekter mellom respondenter med ulike kjennetegn, som kjønn, alder, skolekarakterer og hvor lang tid de bruker på undersøkelsen?

Siden etableringen av den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen (Childhood Studies) på 1990-tallet anerkjenner stadig flere samfunnsvitenskapelige forskere barn som kompetente aktører, som selv vet best om sin egen hverdag, opplevelser og handlinger. Dette har ført til en enorm økning i forskningsprosjekter som i ulik grad og på ulike måter inkluderer og involverer barn.