Paideia

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

Hvordan erfarer lærere bruk av to lærere i opplæringen? Kan tolærerorganiseringen bidra til inkludering?

Definisjoner på inkludering synes å variere avhengig av sammenhengen det blir diskutert. Dette kan ses både som begrepets styrke og svakhet.

Ungdommers bekymring for egen status blant jevnaldrende er en faktor som kan ha betydning for trygghet i skolemiljøet. Hvordan opplever elever på en videregående skole eventuelle statushierarkier i det sosiale skolemiljøet, og hvordan forholder de seg til disse?

Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer.

Profesjonalisering av skoleledelse er en utvikling vi har kunnet se i mange land og som kan ses i sammenheng med desentralisering og tydeligere mål- og resultatstyring av offentlig sektor. Med Kunnskapsløftet ble den norske skolelederen et utdanningspolitisk omdreiningspunkt og ansett å være en viktig endringsagent i implementeringen av reformen.

Små barn trenger forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen for å trives og utfolde seg. Det betyr at hverdagslivet i barnehagen er det aller viktigste for ett- og toåringene.

Hvordan erfarte elever på mellomtrinnet koronanedstengingen, og hvordan erfarte de å gjøre skolearbeidet hjemmefra?

I innovasjons- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» ved Høgskolen i Innlandet benyttes digitale spørreundersøkelser med lyd, bilder og «smileys» for barnehage og 1.-4. trinn i grunnskolen. Denne nyere formen for kartlegging har skapt stor debatt.

Det er sterk sammenheng mellom klassens klima og forekomst av mobbing og utestengelse. Et utrygt klima kan gi grobunn for mobbing og krenkelser fordi elevene er redde for sine egne posisjoner og tilhørighet i fellesskapet.

Artikkelen drøftar påstanden om at det er sterk motstand mot evidensbasert praksis i Noreg. Grunnlaget for artikkelen er ein presentasjon av forholdet mellom forsking og praksis i norsk skulehistorie.