UiT Norges arktiske universitet

Seks gode råd for å snakke om krig og terror.

Klasserommet var den viktigste arenaen for fornorskningen og kan bli den viktigste arenaen for revitalisering av tapt språk og kultur.

Det sier professor i pedagogikk, Jon Håkon Schultz. Denne våren underviser han lærerstudenter ved UiT, i hvordan de kan støtte elever som er berørt av krig og konflikt. Jente med hvit bluse ser stolt inn i kamera. Hun sitter i et klasserom med andre barn og voksne.

På øya Goza og i Tromsø får ungdom som har psykiske helseutfordringer, delta i forskning. Målet er å forbedre tjenester de selv har behov for.

Professor Marit Westergaard forsker på flerspråklighet og språktilegnelse. Hun mener det er viktig for samfunnet å satse på språk. Samtidig må man ha en realistisk forventning til hva det vil si å være flerspråklig.

Forskere vet at flerspråklige ungdommer leker med språk og identitet når de er sammen. Men hvordan bruker de språkene i familien?

Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men språkforskere har funnet ut at det faktisk også gir deg andre fordeler gjennom livet.

Unge samer er stolte av sin samiske identitet, men mange sliter, viser rapport for Mental Helse Ungdom. Depresjon, angst og stress vises best hos de samiske jentene.

Barn og unge som har opplevd krig utvikler ofte alvorlige følelsesmessige og kognitive problemer og presterer derfor også dårligere på skolen enn andre. Det viser ny forskning fra UiT.

Det var én av tingene ungdomsskoleelevene lurte på da de fikk møte forskere fra UiT og Framsenteret for å lære om forskning på plastforsøpling av havet.

Forskningsprosjektet BRIDGES, der UiT deltar, skal gjøre lærerutdanningen i Norge enda bedre og mer relevant for skolene enn den er i dag.

Som en følge av flyktningebølgen i 2015 lanserte regjeringen «Hurtigsporet» for å få flyktninger raskere i arbeid. Men forskning fra UiT viser at tiltaket bommer og ikke prioriterer de gruppene som trenger det mest.