Det sier professor i pedagogikk, Jon Håkon Schultz. Denne våren underviser han lærerstudenter ved UiT, i hvordan de kan støtte elever som er berørt av krig og konflikt. Jente med hvit bluse ser stolt inn i kamera. Hun sitter i et klasserom med andre barn og voksne.

Når et land rammes av krise eller krig, er barn særlig utsatt. For å unngå langvarige traumer, spiller lærerne en nøkkelrolle.

– De kan fortelle barna at følelsene og reaksjonene de har, er normale. De kan også gi dem redskaper for å håndtere stress og frykt, sier Schultz.

UiT-forskeren har i mange år jobbet med traumer hos barn, og denne våren underviser han lærerstudenter i hvordan de kan gi psykososial støtte til elever fra konfliktområder.

Kobler Flyktninghjelpens erfaring med forskning

– Her slår vi sammen den praktiske erfaringen som Flyktninghjelpen har med humanitært arbeid i over 30 land, med universitetets ekspertise på forskning og teori, sier Schultz.

Undervisningen er nettbasert, og deltakerne er både lærerstudenter ved UiT og ansatte i Flyktninghjelpen.

– I år har vi med fem studenter fra Flyktninghjelpens utdanningsteam i Ukrainia og fire fra Polen, forteller han.

Viktig å få etablert et skoletilbud raskt

På kurset lærer studentene hvor viktig det er å få barn som er i en nødhjelpssituasjon, inn i en skolehverdag så raskt som mulig.

– All internasjonal forskning viser at barn som er utsatt for kriser og traumer får problemer med skolefungeringen, sier Schultz.

Hvis man får etablert et undervisningstilbud raskt, kan elevene roe seg ned i trygge omgivelser, og lærerne kan gi dem den støtten de trenger.

Lærerne kan normalisere frykt

Ett eksempel på hva lærerne kan gjøre, er å snakke med barna om det å bli skikkelig redd.

– Lærerne kan fortelle elevene om hvordan mennesker reagerer på frykt og forklare at det de føler, er en helt normal reaksjon på en unormal hendelse, sier pedagogen.

Når barn opplever stress og redsel, tror de ofte at de er alene om reaksjonene. Men når skolen tar et ansvar og hjelper elevene å snakke om det de føler, skjønner de at de ikke er alene om følelsene, forklarer han.

Ukraina på pensum

Dette semesteret vies Ukraina ekstra oppmerksomhet.

– I fjor var hjelpearbeidet etter havneeksplosjonen i Beirut del av undervisningen. I år er arbeidet som Flyktninghjelpen gjør for å hjelpe ukrainske skoleelever, på pensum, sier UiT-professoren.

Blant oppgavene som studentene i Norge får, er å følge med på Dagsrevyen. Hvis det skjer noe i Ukraina dagene før undervisningen, får de mulighet til å diskutere det de har sett med medstudentene som befinner seg i det krigsherjede landet.

En typisk ting de diskuterer, er hvordan det er å være lærer i Ukraina, hva lærerne bør gjøre, og om de bør gjøre noe annet enn det de pleier.

– Det at noen av studentene faktisk befinner seg i Ukraina, gir en nærhet til situasjonen som er helt unik i læringssammenheng, sier Schultz.

Han legger til at kunnskapen de får, er minst like relevant for studentene som skal jobbe i norske skoler. Der vil de møte ukrainske flyktninger med samme utfordringer og behov.

Ulike organisasjoner, men med felles mål

Samarbeidsavtalen mellom Flyktninghjelpen og UiT ble inngått i 2017 av daværende rektor Anne Husebekk og Jan Egeland. I dag er bistandsorganisasjonen en av de største internasjonalt.

– Vi snakker om to helt forskjellige organisasjoner som har klart å få særegenhetene til å fungere sammen, fordi målet er felles: Hjelpe barn som opplever krig, sier Schultz.

Flyktninghjelpen er operativ og er eksperter på å få ut hjelpen. Universitetet har et annet tempo, men tilbyr presis kunnskap om hvordan barn reagerer og hva som er god hjelp, legger han til.

Melder om barn som er bekymret

Denne uken er UiT-forskeren i Polen sammen med representanter fra Flyktninghjelpen, for å trene lærere i å gi psykososial støtte til ukrainske barn som har flyktet dit.

Han melder om mange barn som er bekymret og redde for krigen akkurat nå, men at de i liten grad snakker med voksne om det.

– Det viser at det ikke går an å få et mer samfunnsnyttig kurs enn det vi tilbyr i vår, og at lærerne har en utrolig viktig rolle med å trygge og berolige barn, sier han.