Kvalifikasjonspass for flyktninger med stort potensial

Ideen oppstod under flyktningkrisen i 2015 da det var stort behov for å kartlegge kompetansen til de mange flyktningene som kom til Norge. I 2016 gav den nye kartleggingsmetoden opphav til NOKUTs kvalifikasjonsvurdering for flyktninger. Denne ordningen er et alternativ til NOKUTs vanlige godkjenningsordninger for flyktninger som ikke har verifiserbar dokumentasjon på utdanningen sin. Siden har arbeidet ledet til utviklingen av et europeisk kvalifikasjonspass i regi av Europarådet. Og nå utvikler altså UNESCO dette videre til en global ordning.

Vurderingsmetoden bygger på NOKUTs erfaringer med andre godkjenningsordninger. Basert på tilgjengelige dokumenter, kandidatens egenevaluering og intervju med godkjenningseksperter utstedes det et dokument som inneholder informasjon om høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring og språkkompetanse. I tillegg får kandidaten råd og veiledning om veien videre.

Hensikten er å gi kandidaten et bedre utgangspunkt for å komme i arbeid eller videre utdanning, forbedre språkkunnskapene eller søke om autorisasjon for yrker der dette er påkrevd. Det er et viktig poeng at passet skal kunne brukes på tvers av landegrenser. En flyktning som allerede har fått vurdert kvalifikasjonene sine i ett land, skal slippe å måtte gå gjennom en ny vurdering dersom vedkommende flytter til et annet. Metoden og hensikten er kort forklart i denne informasjonsvideoen.

Verden over er mer enn 70 millioner mennesker på flukt. Samtidig har bare tre prosent av unge flyktninger tilgang til høyere utdanning. For veldig mange kan kvalifikasjonspasset være en billett til et bedre liv. Men passet er selvfølgelig ingen garanti for at de som mottar det, vil komme seg i arbeid eller videre utdanning. For at kvalifikasjonspasset skal ha verdi, må arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner kjenne til det og gi passinnehaverne mulighet til å ta i bruk kompetansen sin og få en ny start.

Norge har hatt en nøkkelrolle i utviklingen av både det europeiske og det globale passet. Kunnskapsdepartementet har vært en pådriver og støttet prosjektene finansielt. Fra NOKUTs side har vi bidratt med ekspertise, erfaringer og opplæring i kartleggingsmetoden. Her hjemme har vi imidlertid i relativt liten grad anvendt metoden. Så langt er det bare flyktninger som har oppsøkt NOKUT på eget initiativ eller etter anbefaling fra integreringsmyndigheter, karriereveiledere o.l. som har blitt kvalifikasjonsvurdert på denne måten.

Om ønskelig er det mulig å bruke metoden mer systematisk som verktøy i integreringsarbeidet også her i landet. I forslag til ny integreringslov foreslås det en rett og plikt til karriereveiledning og kompetansekartlegging. Dette omfatter både de som er på mottak og har fått oppholdstillatelse, og overføringsflyktninger som ennå ikke har kommet til Norge. Det er imidlertid ikke avklart hvordan dette skal gjøres i praksis. Vi tror at vurderingsmetoden bak kvalifikasjonspass kan være et nyttig verktøy i dette kartleggingsarbeidet.

I et høringsinnspill til lovforslaget har vi foreslått at NOKUT kan bidra med informasjon og opplæring av ansatte ved norske universiteter og høyskoler med kompetanse på å vurdere utdanningsbakgrunn. Dette kan vi også gjøre for kompetansekartleggere i flyktningmottak, i kommunene og andre som kan bidra i den foreslåtte kartleggingen. NOKUT har allerede mye erfaring med metoden, lært opp andre i å bruke den og sett de positive virkningene. Dette er kunnskap vi mer enn gjerne deler med flere.