Lisbeth M. Brevik

Ny forskning på engelskfaget i videregående skole viser at det er avgjørende å se elevenes helhetlige kompetanse og bygge på det de allerede mestrer. Hvis vi primært ser på statistikk som viser gjennomsnittstall, kan mestring lett komme i skyggen, og myter vil kunne bli bekreftet: at elever på yrkesfag er svake lesere, at de er teorisvake, eller at deres bruk av engelsk på fritiden ikke er relevant for det de skal lære på skolen. Disse mytene bør nyanseres.

Mens ungdomsskoleelever skårer høyt på språklig-grammatisk korrekthet på engelsk, viser det seg at de snubler når det kommer til valg av ord. Når elevene forholder seg til muntlig og uformelt språk i sosiale medier, er det kanskje ikke overraskende at måten de bruker språket på i skolesammenheng påvirkes av dette. Med utgangspunkt i en fersk masterstudie vises det til noen av de mest vanlige engelske ordfeilene i digitale skoletekster, og hvordan slike feil kan gjenkjennes og unngås.

Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen praksis og dele faglige erfaringer.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.