Alle artikler

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor i en tid der både barn og voksne leser stadig mindre på fritida, mener Lesesenteret-forsker.

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan få en god utvikling.

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever, mener hun.

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere ved Lesesenteret.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og faller derfor utenfor sosialt. Det viser en ny studie fra Stavangerprosjektet.

Toåringer som er svake motorisk har også svake matematikkferdigheter, viser norsk studie. Denne kunnskapen vil gjøre det enklere for barnehagelærere å oppdage at barn kan trenge ekstra hjelp.

En studie fra Stavangerprosjektet viser at språkaktivitetene i barnehagen fenger jenter mer enn gutter. Guttene kan derfor få mindre språklig stimulering og møte skolen med dårligere forutsetninger enn jentene.

Førsteamanuensis Trude Hoel gir råd om hvordan barnehagepersonalet kan nå frem til guttene i større grad.