Alle artikler

Leseleksa er fast på de fleste ukeplaner på mellomtrinnet. Men hvordan bør man egentlig jobbe med tekstene elevene har i lekse? Start gjerne med å gi elevene en tekst som de uansett skal jobbe med – og lær fra engelskundervisningen, er førsteamanuensis Anne Hålands råd.

Elever i store kommuner er bedre lesere enn elever i små kommuner, også når det er tatt høyde for foreldrenes utdanning og elevenes sosiale bakgrunn. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Hvordan utvikler håndskrifta seg hos barn som først lærer å skrive på tastatur? Det skal prosjektet DigiHand undersøke.

Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del av skolehverdagen.

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse. Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med svært svake leseferdigheter.

Det er vanskelig å forutse hvordan barn vil utvikle ferdighetene sine gjennom barnehageårene, bekrefter to nye studier. De gir en påminnelse om hvor viktig det er å følge med slik at hvert barn kan få en god utvikling.

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen. Opplæringstilbudene for voksne bør må bli bedre tilpasset enkeltpersonene, mener forsker ved Lesesenteret.

Det er en sammenheng mellom språk og sosial fungering hos norske barn helt nede i to-tre-årsalderen, viser Elisabeth Brekke Stangelands Ph.d.-arbeid. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber i barnehagen, slik at vi kan fange opp de barna som strever, mener hun.

Forskere ved Lesesenteret er i ferd med å få verdifull kunnskap om den første lese- og skriveopplæringen i norsk skole.

Nordmenn mellom 16 og 29 år synes å ha svakere ferdigheter enn før i den type matematikk man trenger i hverdagen, til tross for skolereformer som har gitt lengre skolegang og nye læreplaner. Hvorfor har dette skjedd?

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere ved Lesesenteret.

Hva er prinsippene bak rask bokstavprogresjon og hvor mange bokstaver bør elevene bli kjent med i uka?

Det er en spenning mellom hva elevene mener er kjernen i litteraturfaget, og hvordan litteratur faktisk undervises i norsktimene på skolen. Det viser en studie Aslaug Fodstad Gourvennec har gjort blant høytpresterende avgangselever i videregående skole.

I barnehagen lærer barn å fortelle med uttrykk, engasjement og innlevelse. Når barna begynner på skolen, legger lærerne ofte mer vekt på hvordan fortellingen er bygget opp. Men fortellerkompetansen barna har med seg fra barnehagen er viktig og verdifull, og bør tas bedre vare på i skolen, mener førsteamanuensis Trude Hoel ved Lesesenteret.

Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere.

Du har gjennomført kartleggingsprøven i lesing på 1., 2. eller 3. trinn. Nå ser du hvilke elever som har problemer, og hva de strever med. Men hvordan kan du som lærer best hjelpe dem videre? ”Når skriftspråket blir utfordrende” fra Lesesenteret er et omfattende hefte med praktiske og forskningsbaserte råd for å følge opp elever som strever.

Over hele verden mener både politikere og myndigheter at størrelsen på klassene eller antallet elever per lærer ikke har noe særlig å si for elevenes læring. – Dette går på tvers av hva lærerne selv sier, og disse meningene baserer seg heller ikke på god nok forskning. Kunnskapen man vil få gjennom Two Teachers vil derfor være et veldig viktig bidrag, også internasjonalt, sa professor Peter Blatchford ved University College London da han nylig gjestet Lesesenteret.