Alle artikler

Fagfornyelsen vektlegger nye sider ved engelskfaget, der elevenes interesser og mulighet til selv å utforske språket er blitt viktigere. En utfordring for skolen blir å komme fram til en felles fortolkning og forberede kollegiet til læreplanens nye krav.

Ungdom som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk. Fritidsinteresser er avgjørende for leseferdighetene. Alle forteller at det er engelsk på fritiden som har gjort dem til gode lesere – og den årsaken som kommer tydeligst fram, er online gaming.

Yrkesretting skal bidra til at elever på yrkesfag erfarer hvordan og hvorfor engelsk er relevant for dem. Men yrkesrelevans er ikke nok. Engelskfaget må også ha samfunnsrelevans, ungdomsrelevans og individrelevans for elevene.

Demokratiet er avhengig av diskusjon og meningsbrytning. Derfor bør diskusjoner med gode ytringsmuligheter være en naturlig del av skolens demokratiopplæring. En videostudie har undersøkt hvordan diskusjoner utspiller seg i engelsk og samfunnsfag på ungdomstrinnet.

Nye læringsstøttende prøver i engelsk gjør det mulig å følge elevers utvikling gjennom det første året i videregående skole. Prøvene omfatter lesing, lytting og bruk av engelsk.

Utvikling av elevenes språkferdigheter er sentralt i engelskfaget, og det vil være nærliggende å tenke at færre elever i klasserommet gir mulighet for økt differensiering. En videostudie har undersøkt hvordan engelskundervisningen differensieres i delingstimer og mestringsgrupper.

Videostudien LISE analyserer kvalitet på undervisningen på 9. og 10. trinn i fagene matematikk, norsk, engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag. Her presenteres funn fra ett av disse fagene – om hva som kjennetegner kvalitet på leseundervisning i engelsk.

Ny forskning på engelskfaget i videregående skole viser at det er avgjørende å se elevenes helhetlige kompetanse og bygge på det de allerede mestrer. Hvis vi primært ser på statistikk som viser gjennomsnittstall, kan mestring lett komme i skyggen, og myter vil kunne bli bekreftet: at elever på yrkesfag er svake lesere, at de er teorisvake, eller at deres bruk av engelsk på fritiden ikke er relevant for det de skal lære på skolen. Disse mytene bør nyanseres.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.

Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen praksis og dele faglige erfaringer.

Mens ungdomsskoleelever skårer høyt på språklig-grammatisk korrekthet på engelsk, viser det seg at de snubler når det kommer til valg av ord. Når elevene forholder seg til muntlig og uformelt språk i sosiale medier, er det kanskje ikke overraskende at måten de bruker språket på i skolesammenheng påvirkes av dette. Med utgangspunkt i en fersk masterstudie vises det til noen av de mest vanlige engelske ordfeilene i digitale skoletekster, og hvordan slike feil kan gjenkjennes og unngås.