Søkningen til språkfag i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo gjorde et byks i år. Hele 40 % flere lektorstudenter enn i fjor ville studere engelsk, og godt over 20 % flere ville ta fremmedspråk og nordisk.

Leser man nyhetsoppslagene om Samordna opptak i 2022, får man raskt bildet av at dette er et år der de fleste piler peker nedover. Det totale antall søkere til høyere utdanning har gått ned med 12,4 %, og søkningen til lærerutdanning har fortsatt den nedadgående trenden vi har sett de siste årene. Søkningen til lektorutdanningene har gått ned med 7,2 %, og for grunnskolelærerutdanning for trinn 5–10 er nedgangen 3,7 % ().

Ser vi på detaljene i søkertallene, finner vi imidlertid noen studier som går mot strømmen. Blant disse er språkfagene i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, som utdanner språklærere til de øverste klassetrinnene i skolen, det vil si ungdomstrinnet og videregående skole. Lektorprogrammet har fem studieretninger, hvorav tre er språkfag: nordisk, engelsk og fremmedspråk. I sistnevnte kan studentene velge mellom språkene tysk, fransk og spansk. De to siste studieretningene er realfag og kultur- og samfunnsfag.

Å studere språkfag i lektorprogrammet

Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo er et 5-årig integrert studium der studentene velger to skolefag som de får undervisningskompetanse i. I de språklige studieretningene får studentene fagfordypning ved Det humanistiske fakultet og tar fagdidaktikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (). Studentene får en bred faglig kompetanse i både språk, litteratur og kultur. I fagdidaktikken forbereder studentene seg på å undervise i norsk, engelsk eller fremmedspråk i skolen. På masternivå kan studentene velge å fordype seg i språklige, litterære, kulturelle eller fagdidaktiske emner i sitt språkfag og skrive masteroppgave om det temaet som engasjerer dem mest (). Slik opparbeider lektorstudenter seg en solid faglig språkkompetanse.

Da Helge Jordheim, professor i kulturhistorie med tysk i fagkretsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet om hvorfor han jublet over at flere fremtidige lektorer vil lære seg språk, understreket han betydningen av språkkunnskap:

Jeg er jo veldig opptatt av at den type kunnskap som finnes i språk: kunnskap om kultur, kunnskap om hverandre, kunnskap om å snakke sammen, kunnskap om å være i verden, kunnskap om å tenke på fortida og framtida – alt dette er jo i språket, så i den grad […] studentene våre og ikke minst lærerne våre og lærerstudentene kan og er interessert i språk, så gir det en helt unik tilgang til å utvikle en hel masse fag, ikke bare språkfagene, men mange humanistiske fag. (Helge Jordheim)

Denne kombinasjonen av humanistiske fag og språkfag er en viktig del av bildet av fremtidens språklærere. Lektorstudenter som velger studieretning i kultur- og samfunnsfag, får undervisningskompetanse i historie, samfunnsfag eller religion og etikk, og alle må velge ett av språkfagene som sitt andre undervisningsfag. 

Studenter med språkfag som førsteprioritet

I et år da både lærerutdanning spesielt og høyere utdanning generelt har opplevd synkende søkertall, har altså språkfagene i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo stått støtt og til og med hatt en framgang. Blant de søkerne som hadde dette som sin førsteprioritet, ville altså 40 % flere lektorstudenter enn i fjor studere engelsk og godt over 20 % flere ville ta fremmedspråk og nordisk, se figur 1. 

Figur 1

Fra programleder Monica Bjermelands innledning i en episode om språk i podkasten Universitetsplassen: https://podcasts.apple.com/no/podcast/fantastisk-at-fleire-vilbli-spr%C3%A5klektor-for-spr%C3%A5k/id1520200628?i=100056379069

Trenden viser at det er noen flere søkere som vil bli engelsklærere enn de som vil bli norsklærere, og noen færre som ønsker å være lærere i fremmedspråk. Figur 1 viser også en positiv trend blant de som har lektorprogrammets språkfag som sin førsteprioritet. Etter en nedgang i 2021 er det nå omtrent like mange førsteprioritetssøkere til språkfagene som det var i 2020, og det er første gang siden 2018 at det er en positiv utvikling blant denne gruppen søkere. I år har det også vært en særlig stor interesse for å kombinere to språkfag, spesielt norsk og engelsk, noe 45 studenter har valgt. Totalt har hele 142 av de ferske lektorstudentene valgt et språkfag som sitt andre undervisningsfag. 

Fremgang i språkfagene

Ser vi på det totale antallet søkere som hadde et språkfag i lektorprogrammet som minst ett av sine studieønsker i Samordna opptak (det er mulig å søke på maksimum 10 studier, i prioritert rekkefølge), finner vi en økning på 9 % for engelsk: 784 søkere i år mot 719 søkere i fjor. Det er 2,2 % flere som har nordisk med på listen over studieønsker: 415 søkere i år mot 406 søkere i fjor. Fremmedspråk er det eneste språkfaget med en nedgang i søkertallet: 207 søkere i år mot 218 i fjor, noe som er nedgang på 5 %. Samlet er det 63 flere som kan tenke seg å bli språklektor i engelsk, nordisk eller fremmedspråk: 1406 søkere i år mot 1343 søkere i fjor. Dette utgjør en fremgang på 4,7 %. Se Figur 2.

Figur 2

Hvor mange møtte til studiestart?  

De solide søkertallene til språkfagene i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo er gode nyheter for rekrutteringen av språklærere til ungdomsskolen og videregående skole. Selv om søkertall alltid er høyere enn antall studenter som faktisk møter til studiestart, vitner økningen om en stigende interesse for språklærer som mulig yrkesvalg. 

Totalt har 118 studenter møtt 113 til studiestart i studieretningene for nordisk, engelsk og fremmedspråk, mot 112 i fjor, noe som er en fremgang på 5,4 %. Fremgangen i oppmøte er altså enda litt høyere enn den samlede fremgangen i søkertall på lektorprogrammet i år (5,2 %). 

Hvordan går det med språklektorene etter hvert? 

I tillegg til å se på søkertallene til lektorutdanningen er vi opptatt av å se hvordan det går med språklektorene etter hvert. Den positive utviklingen vi ser blant søkerne som ønsker å bli språklektor, finner vi igjen også senere i studieløpet. Figur 3 viser at når studentene er over halvveis i studieløpet sitt, er det nedgang blant lektorer i nordisk sammenlignet med 2020 og 2021. I engelsk er det svak nedgang sammenlignet med 2021, men fremgang sammenlignet med i 2020. I fremmedspråk er det fremgang sammenlignet med 2020 og 2021. 

Figur 3

Det er interessant å se at det blant de fremtidige språklektorene som er halvveis i studieløpet, er flest som har valgt nordisk i de tre kullene i Figur 3. Blant årets søkere er det derimot flest som ønsker å bli engelsklærere (se Figur 2). Dette tyder på en økt interesse for engelskfaget og kanskje også en økt interesse for engelsk blant dagens unge. Blant de som møtte til studiestart i 2022, er det imidlertid flere norskstudenter enn engelskstudenter, henholdsvis 62 og 41, og det er også mange – hele 75 – som har valgt norsk som sitt andre undervisningsfag. Norsk er altså fremdeles det største faget i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.

Flere lektorstudenter med fremmedspråk

Som det minste språkfaget er det interessant å se at selv om det var en svak nedgang i årets søkertall til fremmedspråk, har det siden 2018 vært en nokså kraftig økning i antall studenter med fremmedspråk på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Figur 4 viser antall studenter på 6. semester, altså over halvveis i studieløpet. Mens det i årene 2013–2017 var i gjennomsnitt 12 studenter med fremmedspråk på hvert kull (varierende fra 7 til 16), var det i årene 2018–2022 over 30 studenter i snitt per år (varierende fra 25 til 37). Økningen er merkbar både blant de som velger studieretning i fremmedspråk og har fremmedspråket som sitt primære fag, og de som har fremmedspråk som sitt tilleggsfag. Det er en økning i alle de tre fremmedspråkene. Økningen er særlig stor i tysk, men er svært merkbar også i spansk, mens den er noe mer beskjeden i fransk. 

Figur 4

Hvilke lærere er det behov for fremover?

I en spørreundersøkelse gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo høsten 2022 svarer ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo og Viken at det er to hovedkategorier av lærere de har særlig stort behov for å rekruttere i årene framover. Det er realfagslærere som kombinerer matematikk og naturfag, og det er lærere som har ett eller to av språkfagene norsk, engelsk og fremmedspråk blant sine undervisningsfag. Språkstudenter som begynte på lektorprogrammet i år, har med andre ord svært gode jobbutsikter etter endt utdanning.

Litteraturhenvisninger

Brevik, L.M. (2022). Studenter som medforskere: Kobling av forskning, undervisning og formidling. Bedre Skole, 1, 52–57.

Brevik, L.M. & Rindal, U. (2015). Fagdidaktisk makeover. Om utviklingen av en integrert studiedesign i engelsk didaktikk i lærerutdanningen. I: U. Rindal, A. Lund & R. Jakhelln (red.), Veier til fremragende lærerutdanning (s. 185–194). Universitetsforlaget.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2022). Søking om opptak til høyere utdanning ved universiteter og høgskoler. April 2022. Hentet fra https://www.samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sokertall-2022/faktanotat-uhg-sokertall-2022.pdf