Alle artikler

Basert på en ny undersøkelse skal et språkstimuleringstiltak gis til 70% av skolene i England for å hindre læringstap etter skolestenging.

For barn har det å kunne fortelle historier og beskrive hendelser slik at venner eller voksne kan forstå stor verdi for kommunikasjon og interaksjon.

Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på en rekke ferdigheter som blant annet arbeidsminne, selvregulering, oppmerksomhets- og atferdskontroll.

Det er estimert at rundt 1.5 milliarder barn og unge i april opplevde skolestenging og mistet ansikt-til-ansikt kontakt med lærere og medelever. Nå har de første undersøkelsene av skolestening og konsekvenser for elevenes læring blitt publisert.

De fleste vil intuitivt tenke at stimulering av barns språk gjennom høytlesing, språkgrupper og lignende nærmest automatisk gir en effekt, og kan hjelpe barn med språkvansker. Dessverre er det ikke så enkelt.

De siste 10 årene tror jeg ingen temaer innenfor utdanning har hatt så steile fronter som diskusjonen om kartlegging. Spesielt gjelder det om vi skal gjøre såkalt universal screening av yngre barn, altså teste eller kartlegge alle barnehagebarn

Det er flere grunner til at forslaget om å omgjøre nasjonale prøver ikke er en god ide.

I fire år har jeg vært heldig å være medansvarlig for en undersøkelse som følger ca 300 barn av rombefolkningen i Romania. Vi sammenligner utviklingen til disse barna med en stor gruppe rumenske barn uten rombakgrunn (studien er fiansiert av EEA midler fra forskningsrådet). Rom er den største minoriteten i Europa, og utgjør ca 3-6 % av befolkningen i Romania. Dessverre har historien til Rom vært preget av marginalisering, diskriminering, fattigdom og et lav skolefullføring.

Det er flere grunner til at dysleksi er vanskelig å diagnostisere. En ny artikkel av Richard Wagner og kolleger (1) University gir imidlertid interessant perspektiver på hvordan vi med nye metoder kanskje kan gjøre det både enklere og sikrere.

De siste årene har det vært rettet et stort fokus mot betydningen av tidlig innsats. Dette er basert på blant annet forskning om hjernens plastisitet og kunnskap om at utfordringer med læring over tid ofte kan vokse seg større og påvirke flere områder.

Hvorvidt man bør “lære kidsa koding”, altså programmeringsferdigheter, har vært diskutert i flere år.

Som jeg har blogget om tidligere har det vist seg vanskelig å endre læringskapasitet i seg selv. Vi kan endre spesifikke ferdigheter, men å få til å endre den underliggende læringskapasiteten som ofte kalles for intelligens er vanskelig.

Mange barn over hele landet opplever at nå at blyant, lærebøker og skrivebøker blir erstattet med ipad. I tillegg griper digital teknologi også inn i, erstatter og supplerer undervisning som tradisjonelt har vært gitt via lærer.

I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og bred entusiasme for noe, gjerne ofte av kort varighet. Det beste norske ordet er kanskje “dille”? Det har vært mange slike i utdanning som læringsstiler, Hattie-feber, høysensitive barn, neuroeducation, minnetrening, multisensorisk trening og sikkert også en rekke andre.

- Skuffende lesing for elever med spesielle behov, skriver professor Ona Bø Wie og Monica Melby-Lervåg.

Dysleksi blir ofte betegnet som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse eller på engelsk “neurodevelopmental disorder”. Noen kaller det til og med en nevrologisk forstyrrelse. Men er dette egentlig riktig?

Jeg har ofte utredet barn som har vist seg å ha store språkvansker og i tilbakemeldingssamtalen til foreldre vektlagt betydningen av at de skal lese mer for barnet og snakke mye med barnet. Jeg er vel neppe alene om dette rådet, det er kanskje det mest vanlige rådet til foreldre til barn som strever med språk og lesing.