Alle artikler

Felleskulturen med sang i klasserommet er omtrent borte. Det er opp til læreren hvilke sanger de plukker ut. Og ofte tar læreren i bruk apper og nettsider som spiller av musikk. – Det er veldig synd om vi går i den retningen at lærere ikke lenger tør å synge i klasserommet, sier musikkforsker Øyvind Eiksund.

Antall elever med skolevegring øker. Ny forskning viser at skolevegring kan henge sammen med utdanningspolitiske føringer og den offentlige skolens rammevilkår.

Er lærerstyrt lek egentlig lek? Det syns ikke nødvendigvis skolestarterne. Mer frilek i skolen vil kunne styrke klassemiljøet og fellesskapet, mener forsker.

Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.

Karakterer i 7. trinn kan ha en negativ effekt. Det kan påvirke elevers faglige prestasjoner og hvordan de opplever overgangen til ungdomsskolen, viser ny studie.

Aldri før har flere mennesker vært på flukt. Hvordan bør skolen ta imot elever med flyktningbakgrunn, barn og unge som har opplevd at deres mening ikke har en verdi?

Barn driver med røff lek, i dag som før i tiden. Hva er likt og hva har endret seg? Forskere har sett nærmere på dette, og har en klar anbefaling til dagens foreldre og ansatte i barnehage og skole.

Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen 1359 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.

Ungdomsskoleelever melder om stress og mangel på motivasjon. Men estetiske uttrykksformer i teoretiske fag kan redusere elevenes frykt for å gjøre feil. Likevel utdannes få lærere i estetiske fag.

Ungdomsskolen betyr karakterer, flere prøver og større frihet. I tillegg gjennomgår kroppen en stor biologisk utvikling. Til tross for dette opplever de aller fleste overgangen til ungdomsskolen som noe positivt, viser forskning fra NTNU.

Gjennom generasjoner har barn lekt blindebukk og gjemsel, hoppet paradis og klatret i trær. Men i gamle dager kunne den frie leken oftere ende med skader og dødsfall.