Alle artikler

Livskvalitet og psykiske problemer synes å være relaterte begreper hos voksne personer med en tilstand innenfor autismespekteret (AST). Formålet med denne artikkelen er å vurdere publiserte studier av stress, angst og depresjon og se på hvordan disse variablene innvirker på livskvaliteten hos voksne med AST.

For å fremstå som «normale» utspiller mange jenter/ kvinner med en autismespektertilstand (AST) overflatisk, sosial atferd – kjent som sosial kamuflering. I denne oversiktsartikkelen er funn fra ulike forskningsartikler om kamufleringsatferd, særlig hos jenter/ kvinner med AST, systematisk gjennomgått og oppsummert.

Noen tidlige studier indikerer at det kan være en forbindelse mellom autismespektertilstander (AST) og krenkende og voldelig atferd. Nyere studier tyder imidlertid på at det ikke foreligger en slik relasjon.

Eksperimentelle studier av intervensjoner med terapeutisk ridning indikerer at dyrene kan ha en unik evne som emosjonelle og sosiale katalysatorer overfor barn og ungdom med en autismespektertilstand.

En del ungdom med en høyt-fungerende autismespekterdiagnose (ASD) har rimelig gode forutsetninger for å gjennomføre studier på universiteters- og høgskolenivå. I de kommende årene kan universiteter og høgskoler internasjonalt forventes å motta et økt antall studenter med ASD, men også studenter med samspillproblemer, men som tidligere ikke har blitt utredet med henblikk på en autistisk tilstand. Forskning viser at støttefunksjoner på campus er nødvendige for å hjelpe disse studentene gjennom studieløpet.

Fordi autismen kommer noe annerledes til uttrykk hos jenter/kvinner enn hos gutter/menn, kan fagfolk ha vansker med å identifisere den. I denne artikkelen rettes søkelyset mot jenter og kvinner med en høytfungerende autismespekterdiagnose (ASD). Den siste tids undersøkelser av kvinner med ASD kan gi fagfeltet ny og verdifull kunnskap.

Ulike studier har sett på bruk av sosiale historier overfor barn med en tilstand innenfor autismespekteret (AST). I denne artikkelen tar forfatteren for seg flere av studiene og ser forfatteren på hvilke metodiske faktorer som synes å fremme eller hemme læring, og hva som kan redusere effekten av tiltak med sosiale historier.