Alle artikler

Barn som ennå ikke har lært majoritetsspråket, kan ha effektive strategier for å komme inn i lek. Men det finnes også ting barnehagepersonalet kan gjøre for å hjelpe til.

«Brain rot» og scrolling til øynene blir såre. Blir dagens unge ødelagt av TikTok? Slett ikke, mener medieforsker Emilie Owens.

Mange samar, kvener og skogfinnar opplever ei sorg over å ikkje meistra språket som knyter dei til sitt eige folk. Fleire prøver no å ta språket sitt tilbake.

To av tre norske gutar spelar dataspel dagleg. Men er det mor eller far som bekymrar seg mest? Svaret vil kanskje overraske.

I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet.

Én av fem unge plasserer ikke seg selv i kategoriene «hetero», «homo» eller «lesbisk».

42 prosent av enslige mindreårige asylsøkere opplever et høyt nivå av posttraumatisk stress fem år etter at de kom til Norge.

Professorar og undervisarar blir sjølve studentar i prosjektet «Mestere i didaktikk». Gjennom eit norsk-polsk samarbeid testar dei nye metodar for undervisning.

Det finst gode grunnar til å fortsette å lese litteratur, sjølv om vi er omgitt av det digitale, meiner litteraturprofessor Karin Kukkonen.

Foreldre på Oslos østkant har liten grunn til å frykte at en høy innvandrerandel på skolen i seg selv hemmer elevenes resultater, ifølge ny forskning.

Elevar som går ut av fjerde klasse kan skrive som sjetteklassingar viss dei får den rette opplæringa, ifølgje storsatsinga Normprosjektet. Nøkkelfaktorar er klare forventningar til tekstkvalitet og individuelt tilpassa undervising.