Alle artikler

Guttas Campus er en intens læringscamp for gutter som nettopp er ferdige med niende klasse i ungdomsskolen, men som står i fare for å falle ut av skolen. Tiltaket er ikke tenkt som en konkurrent til skolen, men som et pedagogisk eksperiment og en kilde til inspirasjon.

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

Hva gjør vi med skolen – nå? Kan genren utopitenking, få en renessanse? Utopier kan inspirere og oppildne. De kan utfordre tingenes tilstand. Kanskje må radikale tanker til for å endre et skolesystem som synes å råtne på rot.

Humor og latter kan bidra til å skape en god og trygg stemning, men kan også ha en negativ og ødeleggende virkning på trivsel og læring. Artikkelforfatteren tar opp begge disse aspektene i denne artikkelen.

Hva er tegning, og hva skjer i hjernen når vi tegner? «I utgangspunktet er det lett å besvare spørsmålet om hva tegning er. Vi ser for oss en som iakttar sine omgivelser for så å nedtegne det som blir observert. Men observasjonstegning utgjør kun en liten del av tegnefaget», skriver Ingeborg Stana, professor ved OsloMet. I denne artikkelen ønsker Stana å belyse hva tegning kan brukes til, hvordan det egentlig står til med tegningens vilkår i dagens skole og til slutt hvorfor tegning er et aktuelt undervisningsverktøy.

Praksislærerne har utbytte av gestaltveiledning for å få mer innsikt i seg selv, sine følelser og kunnskap om relasjoner, viser studie.

Forfatteren av denne artikkelen oppfordrer oss, med hjelp av positiv psykologi, til å skifte oppmerksomheten fra negative til positive faktorer i synet på elever. Hun påpeker at dette er spesielt viktig innenfor spesialundervisning, der flere av elevene kan slite med et negativt selvbilde.

Greta Thunbergs aksjoner minner oss om hvorfor det er aktuelt å hente Paulo Freires pedagogikk inn i lærerutdanning igjen. Det dreier seg om å åpne skolen for selvstendig og kritisk tenkning, både hos lærere og elever.

Artikkelforfatteren drøfter her bekymringer han har for dagens skole, der lærerne mer og mer blir fratatt ansvaret for hva som er god kvalitet og riktige metoder for lærerarbeid. Han mener at en resultatorientert praksis spiser opp tiden med testing, dokumentasjon og forberedelse til neste predikerte øvelse, noe som medfører at skolekulturen blir et sted der stadig flere elever og lærere ikke føler seg hjemme.