Alle artikler

Når leg bliver beskrevet som en “unproblematically inclusive experience”, risikerer vi at overse, at enhver uddannelsespraksis – legende eller ej – rummer implicitte såvel som eksplicitte krav og forventninger til studerende, og at studerendes faktisk oplever og erfarer sådanne praksisser forskelligt.

Utdanning har vært sentralt i konstruksjonen av en sosialdemokratisk velferdsstat, og offentlig utdanning har vært et prioritert politisk satsingsområde. Med nyliberale utdanningsreformer har den offentlige skolens innhold endret seg.

Hvordan er det mulig å gjennomføre en del av undervisningen i bevegelse, og hvordan opplever studenter undervisningen med innlagte bevegelsessekvenser?

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Elever som ikke klarer å få godt utbytte av ordinær opplæring, vil i tilpasset opplæring på gård kunne erfare en annen måte å lære på, tettere relasjoner med både voksne og andre elever, og ikke minst få erfaring med å utføre og mestre varierte og viktige oppgaver.

Å tenke som en dramaturg kan bidra til å bevisstgjøre og profesjonalisere det didaktiske arbeidet i klasserommet. Vi undersøker hva dramaturgisk didaktikk kan innebære, og ser nærmere på hvordan dramaturgiske begreper og verktøy kan stimulere og utvikle lærerens iscenesettelse av undervisning.

I denne artikkelen belyser forfatteren steinerpedagogiske perspektiver på musikk og musikalsk praksis i Steinerskolen i Norge med utgangspunkt i månedsfesten.

Denne artikkelen er et forsøk på å forstå språkets situasjon ut fra et utvalg nyere vitenskapsfilosofiske posisjoner. Gjennom en filosofisk drøftende tilnærming er intensjonen å bidra til å få frem hva som kan stå på spill, hvorfor det står på spill, og hvordan en konstruktiv og minst mulig reduksjonistisk tilnærming til begrepslæring kan spilles inn.

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen undersøker hvordan en kritisk kunstfagpedagogikk kan bidra i arbeidet med dagens politiske og sosiale utfordringer.

Vår konklusjon er at det å arbeida bevisst med improvisasjon i lærarutdanninga kan fungera produktivt som eit positivt bidrag til studentane si profesjonsforståing og i utvikling av handlingskompetanse og tryggleik i møte med elevane.

I den nye staten Norge, som ikke lenger var styrt av en eneveldig konge, skulle folkeopplysning og skole skape samhold, lojalitet, orden og kontroll. Middelet var å bli norske sammen. Denne historien har stygge sider, som fornorskingen av samene. Spørsmålet er om vi er i ferd med å begå liknende stygge overgrep igjen, og spørsmålet er om eliten igjen – eller fortsatt – ikke er villig til å risikere noe i møtet med de andre.