Alle artikler

Selv om en del av barna med autismespekterforstyrrelse har gode intellektuelle evner, gode formelle språkferdigheter og følger den ordinære undervisningen i skolen, har disse elevene gjerne andre utfordringer. Denne artikkelen viser at disse elevene kan ha behov for betydelige tilpasninger i løpet av skoledagen – og at de kanskje særlig trenger støtte i friminuttene, slik at de ikke faller utenfor det sosiale fellesskapet.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i foreldrenes perspektiv og beskriver hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom foreldre, grunnskolen, barneog ungdomspsykiatrisk avdeling og pedagogisk-psykologisk tjeneste hjalp en gutt med autisme som sto i fare for å utvikle alvorlig skolevegring, til å trives på skolen. Artikkelen baserer seg på tidligere litteratur om temaet og presenterer konkrete tiltak som ble gjort.

Artikkelforfatteren påpeker at implementering og spredning av kompetanse i kunnskapsbaserte intervensjoner kan være utfordrende. Denne artikkelen beskriver et systematisk arbeid for å spre kompetanse om Pivotal Response Treatment, en kunnskapsbasert intervensjon for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i Norge.

Denne artikkelen gjennomgår og beskriver forskning om auditiv prosessering og vansker knyttet til dette for personer med autismespekterforstyrrelser. Artikkelforfatterne har erfaring med at hørseltekniske hjelpemidler som samtaleforsterker kan forbedre kommunikasjon for noen i denne gruppen, men dette er et lite anvendt tiltak i Norge.

Autismespekterforstyrrelser omfatter forstyrrelsene autisme, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse noe annet ikke spesifisert (atypisk autisme) og Aspergers syndrom. I hverdagslivet hører man stort sett om autisme, som er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Mangelfulle sosiale ferdigheter eller interesser, mangelfull eller meget svak kommunikasjon samt repeterende, stereotyp og ritualpreget atferd er typiske kjennetegn ved denne barnegruppen.

Fokus for denne artikkelen er erfaringer foreldre til barn med Aspergersyndrom har hatt i møtet med hjelpeapparatet og i hvilken grad foreldrene har opplevd å få hjelp, støtte og veiledning med hensyn til barnas utviklingsavvik. Til tross for ulike historier hevder foreldrene som er intervjuet i denne studien at det er for lite kunnskap om diagnosen Asperger-syndrom i hjelpeapparatet generelt, og at de ofte ikke blir tatt på alvor når de melder bekymring.

Jenter med høytfungerende autisme og Aspergers syndrom møter på utfordringer når de kommer i puberteten. Forfatteren av denne artikkelen kommer med tips til hvordan omgivelsene kan støtte barna og ungdommene i denne prosessen.

I denne artikkelen blir vi nærmere kjent med Ingrid, Carl og Kari. Ved hjelp av beskrivelser og utsagn får vi et innblikk i hvordan det kan oppleves å være et «bokstavbarn». Selv om atferdstrekkene kan variere både i styrke, type og omfang, er det likevel en del fellestrekk ved disse barna, nemlig at deres vansker først og fremst kommer til uttrykk i deres samhandling med andre.

Når barna mine kjeder seg, ber jeg dem sette seg stille ned med en bok. Her om dagen kjedet jeg meg på jobben og gikk inn på biblioteket. Jeg følte meg som en ensom Robinson med hvileløse vandringer på stranden da jeg med ett snublet over håndtaket på en gjemt skattekiste i sanden. Skatten het «Jeg er noe helt spesielt!» med Peter Vermeulen som redaktør. Boken tvang meg til å ta på meg mine pedagogiske boksehansker og gå i nærkamp med meg selv. Vinneren ble ikke meg.