Alle artikler

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Denne artikkelen tar for seg erfaringer fra etablering og gjennomføring av gruppebaserte mestringskurs for videregåendeelever med autismespekterforstyrrelser. Kursene har blant annet hatt som mål å gi ungdommene gode sosiale erfaringer, gi dem innsikt i egne styrker og begrensninger, og gi dem støtte til å mestre utfordrende situasjoner, slik at muligheten for å fullføre videregående opplæring er større.

Denne artikkelen bygger på en masterstudie om hvordan man best kan tilrettelegge barnehagedagen for barn med autismespekterforstyrrelser. Godt samarbeid mellom spesialpedagogen og det øvrige personalet på avdelingen og bevisst organisering av det fysiske miljøet blir pekt på som spesielt viktig for å oppnå en inkluderende praksis.

Selv om en del av barna med autismespekterforstyrrelse har gode intellektuelle evner, gode formelle språkferdigheter og følger den ordinære undervisningen i skolen, har disse elevene gjerne andre utfordringer. Denne artikkelen viser at disse elevene kan ha behov for betydelige tilpasninger i løpet av skoledagen – og at de kanskje særlig trenger støtte i friminuttene, slik at de ikke faller utenfor det sosiale fellesskapet.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i foreldrenes perspektiv og beskriver hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom foreldre, grunnskolen, barneog ungdomspsykiatrisk avdeling og pedagogisk-psykologisk tjeneste hjalp en gutt med autisme som sto i fare for å utvikle alvorlig skolevegring, til å trives på skolen. Artikkelen baserer seg på tidligere litteratur om temaet og presenterer konkrete tiltak som ble gjort.

Artikkelforfatteren påpeker at implementering og spredning av kompetanse i kunnskapsbaserte intervensjoner kan være utfordrende. Denne artikkelen beskriver et systematisk arbeid for å spre kompetanse om Pivotal Response Treatment, en kunnskapsbasert intervensjon for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i Norge.

Denne artikkelen gjennomgår og beskriver forskning om auditiv prosessering og vansker knyttet til dette for personer med autismespekterforstyrrelser. Artikkelforfatterne har erfaring med at hørseltekniske hjelpemidler som samtaleforsterker kan forbedre kommunikasjon for noen i denne gruppen, men dette er et lite anvendt tiltak i Norge.

I løpet av de seinere årene – og særlig i 2013 og 2014 – har et amerikansk forskerteam publisert en rekke artikler der det framgår at en minoritet som fikk en autismediagnose som små barn, ikke lenger oppfyller kriteriene til en autistisk tilstand som eldre barn, ungdommer og unge voksne. Kan noen barn som har fått en tidlig autismediagnose, faktisk bli kvitt autismen?

Fokus for denne artikkelen er erfaringer foreldre til barn med Aspergersyndrom har hatt i møtet med hjelpeapparatet og i hvilken grad foreldrene har opplevd å få hjelp, støtte og veiledning med hensyn til barnas utviklingsavvik. Til tross for ulike historier hevder foreldrene som er intervjuet i denne studien at det er for lite kunnskap om diagnosen Asperger-syndrom i hjelpeapparatet generelt, og at de ofte ikke blir tatt på alvor når de melder bekymring.

Jenter med høytfungerende autisme og Aspergers syndrom møter på utfordringer når de kommer i puberteten. Forfatteren av denne artikkelen kommer med tips til hvordan omgivelsene kan støtte barna og ungdommene i denne prosessen.

Det er en kjent sak at barnehager med høyt sykefravær, utskiftning og ustabil bemanningssituasjon sliter på barn og voksne. Forfatteren av denne artikkelen mener at basebarnehagenes størrelse og organiseringsform ytterligere kan bidra til stressbelastninger for dem som har sitt daglige virke der. Dette gjelder i særlig grad barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker.

I denne artikkelen blir vi nærmere kjent med Ingrid, Carl og Kari. Ved hjelp av beskrivelser og utsagn får vi et innblikk i hvordan det kan oppleves å være et «bokstavbarn». Selv om atferdstrekkene kan variere både i styrke, type og omfang, er det likevel en del fellestrekk ved disse barna, nemlig at deres vansker først og fremst kommer til uttrykk i deres samhandling med andre.

Når barna mine kjeder seg, ber jeg dem sette seg stille ned med en bok. Her om dagen kjedet jeg meg på jobben og gikk inn på biblioteket. Jeg følte meg som en ensom Robinson med hvileløse vandringer på stranden da jeg med ett snublet over håndtaket på en gjemt skattekiste i sanden. Skatten het «Jeg er noe helt spesielt!» med Peter Vermeulen som redaktør. Boken tvang meg til å ta på meg mine pedagogiske boksehansker og gå i nærkamp med meg selv. Vinneren ble ikke meg.