Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Hvilken betydning kan ulike måter å organisere pedagogressursen få for barnehagelærerprofesjonens jurisdiksjon på barnehagefeltet?

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

På tross av den anerkjennelsen som lekens betydning i barnehagen har, kan omstendigheter i den virkelige verden begrense omfanget av barns frie og spontane lek.

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

Kvaliteten på samspel mellom menneske er kjenneteikna av små nyansar. Å bruke eit kvantitativt observasjonsverktøy kan difor vere utfordrande og har vorte kritisert for å ikkje fange samspelskvalitet i djupna. Samstundes gir det oss eit oversiktsbilete som fortel noko om kva sider ved samspelet mellom personalet og barna som er vektlagt.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.

Flere studier har sett en klar sammenheng mellom barnehagelæreres kvalitative ferdigheter og kompetanse, og kvalitet i barnehagen. Et kvalifisert personale er bedre i stand til å skape gode utviklingsmiljøer, og er generelt mer stimulerende, vennlige og støttende overfor barna.

Utredninger om forskningsetikk i studier med barn beskriver potensielle farer og hva barn må beskyttes mot. I denne artikkelen blir perspektivet snudd. Kan deltakelse i forskning også kunne ses som et attraktivt tilbud om å få være med på noe som er meningsfullt og interessant?

Med innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble begynneropplæring et nøkkelbegrep. Dette, sammen med muligheten til å ta master og videreutdanning i begynneropplæring, har bidratt til å gjøre begynneropplæring til et sentralt begrep knyttet til læreres kompetanse.

Bevegelse forstås som avgjørende for kjerneverdiene i rammeplanen. Gjennom en dokumentanalyse ser denne undersøkelsen på om bruken av begrepet bevegelse i rammeplanen underbygger hvordan styringsdokumentet framhever barndommens egenverdi.