Alle artikler

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.

Grunnskolene i Oslo er forholdsvis sterkt segregert sosialt, etnisk og økonomisk sammenlignet med andre byer i Europa. Forskere og myndigheter samarbeider for å gjøre noe med dette.

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

De yngste barna i skoleklassen får nesten dobbelt så ofte en ADHD-diagnose sammenlignet med de eldste. Mest utbredt er bruken av ADHD-medisin blant barn som ble født for tidlig.

Under pandemien fant barnehagene nye arbeidsmåter for å tilpasse seg restriksjonene. Flere av barnehagene har også måttet gjøre endringer i forberedelsene til skolestart – særlig i 2020 da begrensningene var størst. Det er mye lærdom å ta med seg fra pandemiperioden og over til den ordinære barnehagehverdagen.