Alle artikler

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?

Forsøk i Asker kommune viser at undervisningsopplegg som tar i bruk samtaleroboter tilpasset grunnskoleelever, er krevende for de fleste elevene, både når det gjelder innhold og dialog. De aller fleste elevene vil derfor ha behov for lærerens eksplisitte modellering og tett oppfølging når det gjelder bruken av slike verktøy.

Hva skjer når trollet Tambar fra bokserien til Tor Åge Bringsværd blir fri for svakhetsdrikken som skal gjøre at han ser ut som et vanlig menneske? Da trenger han hjelp. Ei slik knipe kan førsteklassinger hjelpe han ut av!

Utprøvende og meningsfull skriving er et godt verktøy for å gi elever en god lesestart. Samtidig gir metoden læreren en god mulighet til å kunne følge elevenes utvikling tett og tilpasse sin støtte etter elevens behov.

Engelskspråklige medier bidrar til at førsteklassinger kommer til skolen med ulike forkunnskaper i engelsk, og for læreren kan det være utfordrende å få tak på hva førsteklassingene kan. Med en hånddukke skapes det en autentisk kommunikasjonssituasjon der barna får utfolde seg og samhandle på engelsk.

Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Økt lærertetthet gir ikke uten videre bedre læring. Man må også endre måten å arbeide på. Et prosjekt innenfor matematikkundervisning i småskolen er et eksempel på hvordan ekstra lærerressurser kan brukes for å bedre elevenes resultater.

Innføring av normen for lærertetthet ble begrunnet med at den skulle bidra til å gi elevene bedre grunnleggende og faglige ferdigheter samt et inkluderende og godt læringsmiljø. Men verken elevers trivsel eller skoleprestasjoner er blitt bedre etter innføringen.

Barn i skolen trenger rom og muligheter for å fremme sine synspunkter. Det innebærer at de trenger et relevant publikum som tar synspunktene deres på alvor og oversetter dem til passende handlinger.

Risikofylt lek er en forutsetning for en sunn mental og motorisk utvikling hos barn. Samtidig har voksne en tendens til å bli stadig mer forsiktige og ønsker å beskytte barn mot alt som er potensielt skadelig.

Mange har moret seg over fortellingen om Bukkene Bruse i badeland, men hvordan har trollet det egentlig? En gruppe fjerdeklassinger leser barneboka med et fornyet blikk og innlevelse og viser hvordan skjønnlitteratur kan bidra i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

I et forskningsprosjekt fikk tolv kommuner over en toårsperiode tilført et halvt årsverk ekstra helsesykepleierressurs. Studien viste at det er vanskelig å finne kvantitative målbare effekter, mens resultater fra den kvalitative studien viste til helsesykepleier som en viktig samarbeidspartner.

Det haster med å ta i bruk mer lek i skolen, ikke først og fremst for å skape bedre overgang mellom barnehage og skole, men fordi lek gir bedre læring. Det gjelder både den frie leken i skolegården og den fagspesifikke leken klasserommet.

Vi mangler nasjonale retningslinjer for hvordan man skiller mellom problematisk skolefravær og skulk. Det fører til at elevers skolefravær i stor utstrekning blir feil kategorisert. Når opplæringsloven nå skal revideres, så kan dette være en mulighet til å sørge for at vi får en mer hensiktsmessig registrering av skolefravær.

Det flerspråklige perspektivet er viktig også i grunnskolens engelskundervisning. Her presenteres ti undervisningsforslag som kan brukes i klasserom der elevene har mange ulike morsmål. Oppleggene krever ikke spesiell språkkompetanse av læreren, ut over norsk og engelsk.

Norske skoler har plikt til å tilby egnet intensiv opplæring i lesing til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter. På sporet er et eksempel på hvordan intensiv opplæring kan gjennomføres overfor elever som strever med å komme i gang med lesing på første trinn.

Elevenes samlingsstund om morgenen er et godt tidspunkt for å arbeide med elevenes demokratiforståelse og for å praktisere demokrati i praksis. Ved å velge en fast tid hver dag kan læreren sikre at dette får tilstrekkelig plass innenfor elevenes skolehverdag.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.

I norsk skole er det fortsatt vanlig med formell bokstavinnlæring, der man diskuterer hvor mange bokstaver elevene skal lære i løpet av en uke. Et alternativ er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem i egen oppdagende skriving.