Alle artikler

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om skriving formelt har vært ansett som en nøkkelferdighet i over femten år, finnes det ingen offentlige retningslinjer for opplæring i skriving i de ulike fagene.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

En løsning for å utjevne sosiale forskjeller og bedre folkehelsen i befolkningen er å satse på utdanning til barn tidlig i livsløpet. Trass i dette er mat og helse faget med færrest timer av de obligatoriske fagene i skolen, og faget med lavest formell fagkompetanse hos de som underviser.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om.

Hvordan erfarer lærere bruk av to lærere i opplæringen? Kan tolærerorganiseringen bidra til inkludering?

Ifølge offisiell statistikk, var norske elevers gjennomsnittlige ferdigheter tilnærmet uendret i årene 2014–2021, basert på årlige nasjonale prøver. Omfattende analyser av simulerte data der sannheten er kjent, viser utvetydig at de offisielle tallene er misvisende.

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.

Med innføring av femårig grunnskolelærerutdanning ble begynneropplæring et nøkkelbegrep. Dette, sammen med muligheten til å ta master og videreutdanning i begynneropplæring, har bidratt til å gjøre begynneropplæring til et sentralt begrep knyttet til læreres kompetanse.

I henhold til samfunnsfagets danningsmandat bør elevene utvikle en forståelse av digitaliseringens innvirkning på samfunnet. Ved å inkludere det digitale medborgerskapet i læreplanen i samfunnsfag burde man forvente at læreplanen legger tydelige føringer for dette.

Hvordan kan man arbeide slik at elevene utvikler både sin egen kritiske kompetanse og sin egen myndige kritiske stemme?

Denne artikkelen ønsker å bidra til å konkretisere hvordan det geografiske og det kritiske i læreplanen kan ivaretas gjennom en flerdimensjonal stedstilnærming. Elevene kan utforske steder som lokaliteter og arenaer for sosial samhandling og meningsskaping. Hvordan naturen former steder sammen med politiske, økonomiske og kulturelle prosesser over tid, er også sentralt i en utforskende geografiundervisning.

12. mars 2020 ble alle norske skoler stengt på grunn av covid-19-viruset. Denne nye kontekstualiseringen av skolen ga endrede vilkår for kommunikasjon mellom lærere og elever og elevene imellom, og undervisning, samtaler og samarbeid måtte ta andre former enn til vanlig.

I begynneropplæringen er det stort fokus på at elevene skal lære å lese, og leselekser som har til hensikt å utvikle elevens lesekompetanse står derfor i en særstilling.

Ved en vid tilnærming til tilpasset opplæring vil variert undervisning gi elevene mangfoldige sanseerfaringer og flere veier til kunnskap og slik tilfredsstille hele elevmangfoldet. En måte å gjøre dette på er gjennom estetiske læringsprosesser.