Alle artikler

Minoritetselever kan få hjelp til å lykkes bedre i skolen ved at man gjør undervisningen mer relevant for dem. Det kan skje ved at man kombinerer ulike typer kulturelle referanser i undervisningen.

God demokratiundervisning innebærer å jobbe med kontroversielle temaer i klasserommet. Men da er det også viktig å ha klart for seg hva det vil si at noe er kontroversielt, og hvordan man best kan introdusere og behandle slike spørsmål sammen med elevene.

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

De fleste elever har liten tilgang til kunstfag, samtidig som disse fagene kan være basert på snevre forståelser av hva kunst skal være, og hvem den skal representere. Dersom kunstfagene i skolen styrkes på elevenes premisser, vil de i større grad kunne oppleve mening og mestring.

Å kunne skille mellom det vi vet, og det vi tror, er en viktig del av det å tenke kritisk. Praktiske øvelser til bruk i klasserommet kan bidra til å vise forskjellen.

Et internasjonalt prosjekt med bidrag fra skoler, museer og lærerutdannere har utviklet en verktøykasse for undervisning av nyankomne barneskoleelever. Her introduseres noen eksempler fra innholdet.

Barn i skolen trenger rom og muligheter for å fremme sine synspunkter. Det innebærer at de trenger et relevant publikum som tar synspunktene deres på alvor og oversetter dem til passende handlinger.

Undervisning i muntlighet er en viktig del av skolens arbeid. Likevel mangler det eksplisitte retningslinjer for hvordan den muntlige undervisningen skal gjennomføres, og hvordan elevenes muntlige ferdigheter skal vurderes.

For at elever i skolen skal oppleve hvordan de selv kan ta egne og bevisste valg, må elevens stemme bli hørt. Artikkelforfatterne drøfter her hvordan KRAFT-modellen kan brukes til å få oversikt over alle deler av elevens skoleliv for så å kunne fremme elevens skolelivskvalitet.

Gjennom å legge mindre vekt på hva man gjør, og mer vekt på hvorfor og hvordan, kan kroppsøvingsfaget oppfylle kravene i fagfornyelsen. Dette vil kunne utfordre både elever og lærere som har etablerte forventninger til hva kroppsøving skal være.

I en inkluderende skole bør mennesker med funksjonsnedsettelser også være synlige i lærebøkene. Likevel er denne gruppa svakt representert når man for eksempel sammenligner med etniske minoriteter. Et utvalg lærebokforfattere er blitt spurt om hvorfor det er slik.

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.

Med en personlig skjerm er tilbakemelding et klikk unna for alle elever. Men er programvare som bruker kunstig intelligens, til hjelp for elevens læring og lærerens vurdering?

Opplever barnet selvbestemmelse, medvirkning og hjelp til å takle stress i barnehagen, vil det utvikle generelle motstandsressurser. Det er viktig for å takle motgang i livet.

Danning i barnehagen er langt meir enn god bordskikk og gode manerar. Det er også å leggje til rette for barnas utforsking og nysgjerrigheit.

For å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet må elevene arbeide mer og bedre med muntlige aktiviteter. Noen enkle grep kan få flere elever til å delta i samtaler preget av mangfold i synspunkter.

FN-dagen markeres på mange skoler i Norge. Måten denne dagen feires på mange steder, er blitt kritisert. Likevel vet vi lite om hvordan elevene faktisk opplever slike markeringer.

Greta Thunbergs aksjoner minner oss om hvorfor det er aktuelt å hente Paulo Freires pedagogikk inn i lærerutdanning igjen. Det dreier seg om å åpne skolen for selvstendig og kritisk tenkning, både hos lærere og elever.

Skal samiske barn oppleve livsmestring, må barnehagen gjenspeile barnas kultur og språk og skape sammenheng mellom hjemmets oppdragelse og pedagogikken.

Elevenes forventninger om å delta i demokratiet har tydelig sammenheng med demokratisk mestringstro og demokratikunnskap. Deres opplevelse av klassemiljø og omfang av undervisning om demokratiske institusjoner hadde derimot liten betydning.