Alle artikler

Hovedavtalene i norsk arbeidsliv forplikter tillitsvalgte, ansatte og ledere til å samarbeide om utvikling av virksomheten. Men de samme avtalene gir få retningslinjer for hvordan et slikt topartssamarbeid kan gjennomføres i praksis.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

I kva grad og på kva måte får barn delta i forsking som omhandlar dei sjølve og deira kvardag?

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Danning skjer ikke nødvendigvis overalt i skolen. Danning skjer først når to bevegelser møtes – når den aktive elev møter verden gjennom de oppgaver og utfordringer læreren legger til rette for.

Begrepet medborgerskap er omstridt og har mange tolkninger. Det kan være årsaken til at det i forskningen har blitt satt søkelyset på demokratisk kunnskap og deltakelse i undervisning om demokrati i skolen.

Det er ønskelig med kunst- og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne.

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Korleis vi kan tilpasse ferdigheitssida i samfunnskunnskap betre til alle elevar, slik at ferdigheitskrava vert forstått og elevane får rettleiing i å finne meiningsfulle deltakingsformer i eigne samfunnsliv?

I etterkant av Alta-konflikten har det vært en økende interesse for å revitalisere Norges samiske språk og kultur. Samiske perspektiver, kunnskaper og praksiser har likevel vært en ubetydelig del av det norske utdanningssystemet, og det samiske folket har hatt en vanskelig posisjon.

Hvordan håndterer og forholder mennesker seg til myndigheters krav og kommunikasjon med hensikten å regulere det sosiale samspillet og atferdsmønstre i offentlige rom?

I denne artikkelen drøftes terroren den 22. juli 2011 fra et danningsperspektiv. Beviser 22. juli viktigheten av å danne individer til kritisk tenkning slik at de kan delta i et deliberativt demokrati?

Vår tid, som kan defineres gjennom den globale kampen for å bevare planeten, det nylige møtet med den livstruende covid-19-pandemien og en økning i antall autokratier, har tydelig vist at demokrati og internasjonal diplomatisk kommunikasjon er avgjørende.

Står en stadig økende elevsentrering av bærekraftundervisningen i fare for å utdanne medborgere med ferdigheter til å handle, men uten tilstrekkelig kunnskap til å skape endring?

Læreplanene i religions- og livssynsfagene har først og fremst lagt vekt på etiske og eksistensielle perspektiver når de omtaler arbeidet med bærekraftig utvikling. Religionsdidaktikken bør derfor ha klare oppfatninger om hva disse to perspektivene innebærer.

Hvordan kan fagforbund og fagforeninger etablere en tradisjon for organisering på arbeidsplassene, det vil si en organisasjonsgrad og et aktivitetsnivå som gjør at nyansatte velger å bli medlem?

Hanna Arendt påpeker at den største faren i et offentlig rom er å forby spørsmål, da dette kan skape et totalitært samfunn hvor flokkmentaliteten får råde. Gjennom kritiske spørsmål, refleksjon og motstand må vi stoppe opp og tenke over våre handlinger.

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Med innføringa av dei tre tverrfaglege temaa set Kunnskapsløftet 2020 danningsoppdraget i samanheng med dei store utfordringane vi som samfunn står overfor. Det er eit viktig grep i læreplanen, men det må følgjast opp med å gje danningsoppdraget eit meir definert innhald.