Alle artikler

Mange elever blir passive fordi de ikke ser sammenhengen mellom engelsken de har lært og bruker i fritiden og det man holder på med i skolen. Skolen sløser med mulighetene dersom den ikke i større grad tar utgangspunkt i elevenes ofte imponerende engelskferdigheter.

Videostudien LISE analyserer kvalitet på undervisningen på 9. og 10. trinn i fagene matematikk, norsk, engelsk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag. Her presenteres funn fra ett av disse fagene – om hva som kjennetegner kvalitet på leseundervisning i engelsk.

Kunnskapsløftets fagplan i engelsk på videregående får kritikk for å være for omfattende og vag, og for at den oppmuntrer til overflatisk undervisning. Læreplanen vil allikevel fungere der læreren har en god læreplanforståelse og tilstrekkelig faglig og pedagogisk kompetanse til å utnytte mulighetene som ligger i den.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

Oxford-engelsk eller en standard amerikansk-engelsk blir gjerne sett på som mål for den som skal lære seg å snakke engelsk i Norge, men dette er ikke nødvendigvis de mest forståelige formene for engelsk. Og læreplanen gir heller ingen klar beskjed om hva slags engelsk elever bør sikte mot.

Ny forskning på engelskfaget i videregående skole viser at det er avgjørende å se elevenes helhetlige kompetanse og bygge på det de allerede mestrer. Hvis vi primært ser på statistikk som viser gjennomsnittstall, kan mestring lett komme i skyggen, og myter vil kunne bli bekreftet: at elever på yrkesfag er svake lesere, at de er teorisvake, eller at deres bruk av engelsk på fritiden ikke er relevant for det de skal lære på skolen. Disse mytene bør nyanseres.

Det er en klar sammenheng mellom det å være en god leser og det å ha et godt ordforråd. Her gis konkrete eksempler på hvordan anerkjente prinsipper i engelsk fagdidaktikk kan brukes av språklærere i arbeidet med å utvide elevenes ordforråd. De praksisnære eksemplene som presenteres i denne artikkelen, er hentet fra undervisning i engelskfaget.

Mens ungdomsskoleelever skårer høyt på språklig-grammatisk korrekthet på engelsk, viser det seg at de snubler når det kommer til valg av ord. Når elevene forholder seg til muntlig og uformelt språk i sosiale medier, er det kanskje ikke overraskende at måten de bruker språket på i skolesammenheng påvirkes av dette. Med utgangspunkt i en fersk masterstudie vises det til noen av de mest vanlige engelske ordfeilene i digitale skoletekster, og hvordan slike feil kan gjenkjennes og unngås.

Engelskfaget har aldri vært en obligatorisk del av lærerutdanningen i Norge. Konsekvensen er at mange lærere, spesielt på barnetrinnet, blir satt til å undervise i engelsk uten formell kompetanse i faget. I en tid hvor engelsk blir stadig viktigere som nøkkel til internasjonal kommunikasjon, er det på tide med et løft for engelskfaget, både i lærerutdanningen og skolen.

Bruken av datamaskinar vart innført i norsk skule for tretti år sidan i von om og tru på ein betre skule, men utan feste i god forsking. Eit forskingsprosjekt har sett på korleis læringsresultata i engelskfaget vert påverka av bruk av IKT og i kva mon IKT er ein nyttig reiskap for differensiert opplæring.

I en pilotundersøkelse undersøkte man gapet mellom engelsklæreres utdanning og virkeligheten de møter i klasserommet. Møtet med elevenes gode engelskferdigheter førte til at godt kvalifiserte lærere måtte oppdatere seg for å kunne bidra positivt til elevenes læring.

Denne studien undersøkjer efekten ved bruk av fem typar hjelpemiddel på elevar sine prestasjonar ved eksamen i engelsk i ungdomsskulen. Det vert òg vurdert om desse hjelpemidla hadde ulik efekt på sterke og svake elevar. Resultata kan tyda på at fri tilgang til hjelpemiddel snarare blir ei sovepute enn ei hjelp, særleg for dei svake elevane.

Når den grunnleggende ferdigheten å regne skal bli en del av engelskfaget, kan dette oppleves som en utfordring. Både læreres forståelse av dette målet og etablerte undervisningsmåter kan virke begrensende. Her presenteres en spørreundersøkelse som viser hvordan engelsklærere forstår og integrerer regning i engelsktimene, og noen tanker om hva man kan gjøre for at regning skal bli en naturlig integrert del i engelskfaget.

Norske studenter som skriver engelsk, skiller seg fra tilsvarende studenter med engelsk som morsmål ved at de er mer synlige i tekstene sine, for eksempel gjennom bruk av ord som I, me, my. De bruker også i større grad modifiserende uttrykk som maybe og perhaps. Dette kan ha med usikkerhet hos avsender – det kan også ha med kulturforskjeller å gjøre.