Alle artikler

En av skolens viktigste oppgaver er å utvikle elevenes skrivekompetanse, noe elevene trenger for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En videostudie har undersøkt hva som kjennetegner skriveundervisning i engelsk på ungdomstrinnet.

Det flerspråklige perspektivet er viktig også i grunnskolens engelskundervisning. Her presenteres ti undervisningsforslag som kan brukes i klasserom der elevene har mange ulike morsmål. Oppleggene krever ikke spesiell språkkompetanse av læreren, ut over norsk og engelsk.

Fagfornyelsen vektlegger nye sider ved engelskfaget, der elevenes interesser og mulighet til selv å utforske språket er blitt viktigere. En utfordring for skolen blir å komme fram til en felles fortolkning og forberede kollegiet til læreplanens nye krav.

Elevers flerspråklige bakgrunn blir i liten grad tatt hensyn til i engelsk som tredjespråk, selv når læreren har relevant videreutdanning. Derfor bør forskriften for særskilt språkopplæring revideres, slik at den blir mer i tråd med kommende læreplan.

Læreplanens overordnede del fastslår at det kan være verdifullt for elever å bruke flerspråklighet som ressurs i skolen. En god begynnelse kan være å finne ut hvilke språk dine elever kan, ut over norsk og engelsk.

Ungdom som spiller mye dataspill, blir bedre i engelsk. Fritidsinteresser er avgjørende for leseferdighetene. Alle forteller at det er engelsk på fritiden som har gjort dem til gode lesere – og den årsaken som kommer tydeligst fram, er online gaming.

Engelsk programfag har vært for opptatt av innhold. Ved å legge større vekt på tekstproduksjon og ved å utnytte fagets muligheter til fordypning, vil faget i større grad kunne forberede elevene til arbeid og studier.

Yrkesretting skal bidra til at elever på yrkesfag erfarer hvordan og hvorfor engelsk er relevant for dem. Men yrkesrelevans er ikke nok. Engelskfaget må også ha samfunnsrelevans, ungdomsrelevans og individrelevans for elevene.

Nye læringsstøttende prøver i engelsk gjør det mulig å følge elevers utvikling gjennom det første året i videregående skole. Prøvene omfatter lesing, lytting og bruk av engelsk.

Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.

I læreplanen presenteres engelsk som et verdensspråk vi trenger i møte med mennesker fra andre land. Samtidig skal lærere sørge for at elevene bruker «sentrale mønstre for uttale». I en studie er videoopptak av engelsklæreres uttaleundervisning analysert sammen med et forslag til sentrale mønstre i engelskuttale.

Læreplanen i engelsk er vag når det gjelder uttale, men siden kommunikasjon står sentralt i formålet for engelskfaget, kan man tenke seg at det viktigste er at uttalen er forståelig. En studie har undersøkt hva utlendinger synes om uttalen vår.

Utvikling av elevenes språkferdigheter er sentralt i engelskfaget, og det vil være nærliggende å tenke at færre elever i klasserommet gir mulighet for økt differensiering. En videostudie har undersøkt hvordan engelskundervisningen differensieres i delingstimer og mestringsgrupper.

I små fag med få timer kan det være vanskelig å få til gode formative vurderingspraksiser, og det kan skape konflikt mellom elevers og læreres oppfatninger av hvordan dette skal praktiseres. Men det fins tiltak som kan minske motsetningene og føre til en mer formativ vurderingspraksis.