Alle artikler

Det er stor forskjell på barnehager. Det finnes barnehager hvor de ansatte klarer å skape inkluderende fellesskap, og det finnes barnehager hvor de ansatte ikke har den kompetansen som skal til for å klare dette. Her beskrives en metode for rådgivning som kan hjelpe barnehagepersonalet til å få til dette på en bedre måte.

Forfatteren av denne artikkelen tar her for seg en bekymring for om ny opplæringslov vil bedre kvaliteten i opplæringen til elever med behov for spesialundervisning.

I denne artikkelen presenteres en studie der det har blitt kartlagt hvilke kartleggingsinstrumenter og kriterier PP-tjenesten benytter ved mistanke om dysleksi, og hvordan tjenesten samarbeider med skoler ved bekymring for elevers leseutvikling.

I denne artikkelen argumenteres det for betydningen av spesialpedagogikk som et praktisk-pedagogisk fagområde, i tillegg til den kunnskapen nevrovitenskap kan bidra med for å kunne forstå og igangsette relevante tiltak for personer med nevroutviklingsforstyrrelser.

Barn i barnehagen som har språkvansker, får ofte et vedtak om spesialpedagogisk hjelp på bakgrunn av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. I denne artikkelen spør artikkelforfatteren om ikke disse barna både kan og bør få like god hjelp uten at det trengs å gjøres et slikt vedtak.

Forfatteren av denne artikkelen undrer seg over hvorfor det er skrevet så lite om tegnenes betydning (semiotikk) i pedagogisk og spesialpedagogisk faglitteratur.

Humor og latter kan bidra til å skape en god og trygg stemning, men kan også ha en negativ og ødeleggende virkning på trivsel og læring. Artikkelforfatteren tar opp begge disse aspektene i denne artikkelen.

Denne artikkelen beskriver hvordan og hvorfor også barn og unge med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør få mulighet til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving.

Forfatteren av denne artikkelen mener at auditiv lytting og læring bør bli mer benyttet som et pedagogisk verktøy i skolen. I dag dreier mye av undervisningen seg om pedagogikk der synssansen og det visuelle perspektivet er det mest dominerende i undervisningen. Mer vekt på auditiv lytting vil være en fordel for elever med synsvansker, men også andre elever vil ha nytte av en slik undervisningsform.

Det går ein diskusjon om ein bør endre spesialpedagogen si rolle og spesialpedagogisk praksis. Mange har tatt til orde for at ein i større grad enn det som har vore vanleg tidlegare, skal gje den spesialpedagogiske støtta i ordinær barnegruppe, på avdeling, for å ta i vare idealet om inkludering. I denne artikkelen vert det drøfta ulike perspektiv på korleis vi kan forstå og omsetje inkludering i praksis.

Endringar i opplæringslova vil truleg føre til nye måtar å sjå og løyse oppgåvene på når det gjeld å gi tidleg hjelp. I denne artikkelen drøftar forfattaren nokre av utfordringane i høve dette.

Artikkelforfatterne viser i denne artikkelen hvordan skolene kan arbeide for å styrke matematikkundervisningen for elever med lett og moderat utviklingshemming. De presenterer aktuell og relevant kunnskap om temaet og foreslår kartleggingsverktøy som kan benyttes for denne elevgruppen.

Denne artikkelen gir en beskrivelse av SMTTE-modellen. Forkortelsen SMTTE er bygget opp av forbokstavene i de fem elementene som utgjør modellen: Sammenheng, Mål, Tegn, Tiltak og Evaluering. Erfaring viser at modellen kan egne seg godt i spesialpedagogisk virksomhet.

Denne artikkelen presenterer metoder og tilnærminger som kan brukes i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. Forfatteren belyser hvordan holdninger og verdisyn påvirker prosesser knyttet til samarbeid og tidlig intervensjon.