Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Definisjoner på inkludering synes å variere avhengig av sammenhengen det blir diskutert. Dette kan ses både som begrepets styrke og svakhet.

Artikkelen omtaler et innovasjonsprosjekt med formål å utforske og etablere nye innovative samarbeidsformer mellom PP-tjenesten og barnehage/skole for å utvikle kompetanse for inkluderende praksis.

Hvordan har barnehagestyrerne, den kommunale spesialpedagogen og veileder fra PPT opplevd utprøvingen og nytteverdien av nettveiledning fra PPT til to prosjektbarnehager i en kommune?

Informantene i denne studien relaterer en god sakkyndig vurdering til god dialog med og tett oppfølging fra PP-rådgiverne.

Elever som strever med skolevegring, utgjør ikke en homogen gruppe. Til felles har de at de engster seg for å være på skolen, og ofte blir sittende hjemme over måneder og år uten undervisningstilbud. Er det kjønnsforskjeller innad i denne elevgruppen med hensyn til hvordan de møtes av hjelpeapparatet?

Denne artikkelen tek for seg suksessfaktorar i implementering av støttesystem på skulane i ein kommune.

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Temaet for artikkelen er fleirspråklege elevar som får spesialundervisning. Gjennom analysar av individuelle opplæringsplanar og intervju undersøkjer artikkelen om og korleis elevane sin språklege og kulturelle bakgrunn vert teke omsyn til i dei individuelle opplæringsplanane.

Det er påvist svakheter i barnevernets kunnskapsgrunnlag så vel som i den praktiske utøvelsen. Det blir ofte ikke gjennomført samtaler med barn, og kvaliteten er vekslende. Denne studien undersøker hvordan utøvere i det kommunale barnevernet går fram når de lytter til barns erfaringer.

Formålet med denne studien var å utforske PPTs bidrag i ansvarsgrupper omkring barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Vi fant at foreldre, barnehageansatte og representanter fra hjelpeapparat opplevde PPT som lite tilgjengelig og at samarbeidspartene ofte var frustrert på grunn av tjenestens fravær.

I artikkelen drøftes forholdet mellom PP-rådgivernes oppgaver som sakkyndig utreder av enkeltsaker og som organisasjons- og kompetanseutvikler av skole og barnehage.

Trygghet, tilhørighet, trivsel og anerkjennelse er grunnlaget for læring. Mange barn har behov for særlige betingelser og ekstra hjelp for å mestre faglige krav og sosial kompetanse. I norsk didaktisk tradisjon er disse blitt sett i sammenheng.

Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Artikkelen peikar på tre ulike moment som forklarar kvifor kvaliteten på opplæringa av elevar som får spesialundervisning varierer mykje.

Kva er viktige kvalitetar og eigenskapar hos hjelparar som skal bistå i inkludering av sårbar ungdom i utdanning og arbeidsliv? Denne artikkelen analyserer og peikar på framgangsmåtar og oppfølgingsformer som kan brukast for å hjelpe ungdommar i overgangen til vaksenlivet.

Utsatt ungdoms framtidige muligheter på yrkesfag avhenger mye av hvordan problemet med lave skolekarakter blant disse ungdommene blir løst. Det er likevel viktig å ikke overse at også andre sider ved yrkesfagopplæringen kan være problematisk for disse ungdommene.

I denne artikkelen diskuterer Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl hvordan offentlige velferdsaktører i tre nordiske land - Norge, Island og Færøyene - kan bli bedre forberedt på å møte og ta vare på unge mennesker med psykiske problemer som hverken er i jobb eller utdanning.