Alle artikler

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer lagt inn i undervisningen.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.

I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

Hva slags forskning er gjort på lærerutdanning i Norden? Hva finner vi av likheter og forskjeller mellom landene? Svarene kommer snart.

Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM har hatt ansvar for.

Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006-19.

Det er ingen samanheng mellom fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, og berre så vidt nokon kopling mot psykisk helse. Det syner ei doktorgradsavhandling som avslutta eit stort forskingsprosjekt leia av HINN.

I den norske barnehagen hang dei opp alle borna sine teikningar, mens i den kinesiske barnehagen var det gjerne berre dei mest eksemplariske teikningane som fekk plass.

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

Forskere har undersøkt hva forskningen sier om nasjonale prøver og elevresultater. Og den lar seg ikke alltid overføre til norske forhold.

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forskingsartiklar.

Spanske og engelske barnehagelærere fikk mulighet til å «skygge» sine norske kolleger i en barnehage i Sandnes gjennom aksjonsforskningsprosjektet ToWe.

Sammen med høyere utdanningsinstitusjoner i England og Spania, er Universitetet i Stavanger partner i et stort EU-støttet prosjekt med mål om å forbedre livskvaliteten til barnehagebarn, der fokuset på de vanskeligstilte småbarna står i sentrum.