Alle artikler

Lærerne har i liten grad vært med på å forme bærekraftbegrepet og utdanningsmålene, men er de som leder læringsprosessene i skolen. De bør derfor i sterkere grad involveres i UBU-diskursen og produksjon av teori som er relevant for utvikling av deres undervisning.

Det å reflektere over ulike forståelser av konspirasjonsteorier og hvordan disse former foreslåtte løsninger, er ikke bare fordelaktig, men nødvendig hvis man ønsker å imøtegå konspirasjonsteorier.

Oppfølging av studenter ved en mentor har potensial i seg til å fremme studenters læring og utvikling. En mentorordning kan derfor være et viktig redskap for å videreutvikle utdanningskvalitet.

Læreplanhistorisk har legitimeringene for kroppsøving variert og faget har ivaretatt ulike formål i opplæringen. Lekens rolle i kroppsøving har i mindre grad blitt undersøkt.

Peer feedback är ett centralt element av bedömning för lärande, och användning av video och videoannotering har potential att främja lärarstudenters kritiska reflektioner kring deras undervisning.

Denne studien undersøker hva lærere forstår som god muntlighet (tale- og lyttekompetanse samt kroppsspråk) i og på tvers av fag, samt lærernes oppfatninger om egne forutsetninger for å undervise og vurdere muntlighet.

Opplever lærere i kollektivt orienterte skoler med sterke profesjonelle læringsfellesskap høyere grad av profesjonstilfredshet, og har de bedre forutsetninger for å utøve god undervisningspraksis sammenlignet med lærere i skoler hvor det profesjonelle læringsfellesskapet er svakere?

I norske styringsdokument for høgre utdanning ligg det ei forventning til at mentorordningar skal bli utvikla i større skala og bidra til kvalitetsarbeidet til universitet og høgskular.

Undervisning og læring i høyere utdanning har gjennomgått store endringer de siste tiårene, med studentenes aktive rolle i egen kunnskapsutvikling som særlig sentralt – ofte kontrastert med det tradisjonelle, lærersentrerte forelesningsformatet.

Forskning indikerer at lærerutdanningene ikke gir studentene tilstrekkelige kvalifikasjoner for å undervise i et mangfoldig klasserom.

Det er et tilbakevendende tema at lærerutdanningen må være forankret i praksis i større grad, og at lærerstudenter fremhever nettopp praksiserfaringene som det mest verdifulle i studiene.

Kunnskapsløftet introduserte nye styringsmidler i det norske utdanningssystemet: Kompetansemålene i læreplanen, nasjonale prøver som måler elevenes læringsutbytte og ulike rettslige standarder og tilsyn holder skoler og lærere ansvarlige for utdanningskvaliteten. En slik ansvarliggjøring er særlig synlig i Oslo.

Leseundervisning i skolen har tradisjonelt vært gjenstand for stor interesse og stadige reformforsøk. I norsk sammenheng har skolepolitiske satsninger på lesing ofte fulgt den såkalte kaskademodellen, der kunnskap skal «fylles på» og «spres» i skolesystemet.

Matematikkundervisning stiller krav til matematikkfaglig og matematikkdidaktisk kunnskap. Denne studien retter fokuset mot hvilke matematiske undervisningsutfordringer som er i fokus når lærere reflekterer over egen undervisning, og hvilke deler av den profesjonelle kunnskapsbasen de trekker inn i refleksjonene.

For å styrke kvaliteten på praksisopplæringen i lærerutdanningen og fremme FoU- kompetansen i skolene, har Kunnskapsdepartementet løftet frem etablering av utvidede partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner, skoler/barnehager og skoleeiere, som et sentralt strategisk grep. Artikkelen bidrar med ny kunnskap om hvordan utvidede partnerskap kan fremme kvalitetsutvikling av mer enn bare studentenes praksisopplæring.

Hva motiverer lærere til å bidra i skolebasert kompetanseutvikling? I denne artikkelen undersøkes ulike faktorers påvirkning i lys av reformen "Ungdomstrinn i utvikling".

Læreres utnyttelse av sitt profesjonelle handlingsrom viser seg å ha stor betydning for å forstå hvilke prosesser som ligger til grunn for elevers læring og for skoleutvikling.

Hva har vi lært om utvikling av skoleledelse? Artikkelen presenterer en vurdering av litteraturen på feltet de siste 50 årene og identifiserer dominerende spørsmål og metodologiske tilnærminger og diskuterer sterke og svake sider ved eksisterende forskning.

Utfordringen for de som tilbyr utdanning for skoleledere er at den både skal gi kvalifisering til best mulig håndtering av det som er, og samtidig bidra til utvikling av  en refleksiv og kritisk rolle for å kunne forstå og endre.

Det er grunn til å anta at akademisk skriving utgjør et viktig bidrag i skoleledernes kunnskapstilegnelse og derigjennom deres kompetanseutvikling i rektorskolestudiet. Samtidig har denne studien avdekket vesentlige utfordringer for at akademisk skriving skal kunne fremstå som en viktig læringsstrategi.