Alle artikler

Ny rapport viser hvilke konsekvenser pandemien har hatt for barnehager, foreldre og barn.

Langtidsoppfølging av barn etter behandling ved ondartet hjernesvulst er essensielt for å kunne oppdage senskader som svekkelse i intelligens, hukommelse og arbeidsminne.

Mange norske barn og unge følger ikke anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt, og mange får heller ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet.

Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.

Gå og legg deg! Barna som sover færrest timer, har større risiko for å utvikle psykiske vansker.

Ungdom med funksjonsnedsettelse mestrer sin digitale hverdag på lik linje med andre ungdommer.

Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Forskere fra NMBU har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten, og skape god helse og trivsel. Det har resultert i oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.

– Det overraska meg at det fortsatt er så stor forskjell på jenter og gutter, sier Marie Dahlen Granrud ved Høgskolen i Innlandet. Hun gjorde seg nylig ferdig med doktorgraden sin om ungdoms møte med helsesykepleiere.

Ungdommer som er misfornøyde med kroppen sin, eller opplever lite tilfredshet med livet, har dårligere helse i voksenlivet, viser en nylig publisert studie fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Langvarig einsemd aukar risikoen for dødelege sjukdommar. Forskaren Roger Ekeberg Henriksen seier at vi må ta dette på største alvor.

Visste du at skolene ikke trenger å benytte seg av skolehelsetjenesten, men at helsesøstre er forpliktet til å samarbeide med skolene? Nå vil helsesøsterstudenter ha en endring på dette.

Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. I tillegg handler de oftere på butikken i friminuttene.

Barn må smake på en matvare minst ti ganger før man kan si at man liker det eller ikke. Kresenhet er arvelig, sier professor ved NTNU. Her får du ni gode råd for å forstå og hjelpe barn som er kresne i matveien.

- Foreldre, skole og venner har stor betydning i livene våre, men de bestemmer ikke hvem vi er. I bunn og grunn ville vi vært de samme om vi hadde blitt adoptert bort ved fødselen, sier Robert Plomin.

Skal barna spise forskjellige typer mat, må de få prøve ut ulike smaker i trygge omgivelser.