Alle artikler

Flere studier har slått fast at voksne som jobber i barnehager, plages av støy. Nå har en gruppe forskere spurt hva barna synes.

For Gro Hege Saltnes Urdal vakna interessa for teiknspråk då ho gjekk i klasse med ei som var døv. No leier ho og Benjamin Anible eit av landets største forskingsprosjekt om teiknspråk og tolking.

Vår evne til å kommunisere med andre er en viktig forutsetning for å bygge relasjoner og å lykkes både i skole og arbeid. Men for barn som bruker høreapparat kan det være vanskeligere å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter. Ny forskning viser hvordan dette kan påvirke både deres språkutvikling og livskvalitet.

Nedbyggingen av skoler og barnehager for hørselshemmede har ført til mangel på tegnspråklige miljøer. Professor Hilde Haualand mener dette hindrer likestilling mellom hørende og hørselshemmede.

– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse, sier professor ved OsloMet Arnfinn Muruvik Vonen.

Det kan gi språkvansker senere i livet. Derfor er det viktig å oppdage de som har dårlig hørsel tidlig, slik at de kan få hjelp så raskt som mulig, påpeker forsker.

Selv om noen foreldre er bekymret, så opplever de fleste at barna deres med CI ikke har dårligere livskvalitet enn andre barn.

Mens døve russiske barn går på spesialskoler som bruker håndalfabet, benytter døve norske barn tegnspråk på sin lokalskole.

Barnets hjerne påvirkes av antall ord og samtaler i hjemmet. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk viser at barn med nedsatt hørsel er i risikosonen for tale- og språkvansker.

- Foreldre må få lov til å være foreldre, og ikke tvinges til å bli lærere for barna sine, mener forsker.

Barn med lette eller moderate høyrselstap har større sosiale vanskar enn andre barn. Barna får minst vanskar om høyrselstapet blir oppdaga og tatt omsyn til tidleg.