Alle artikler

Denne artikkelen undersøker hva som fremmer og hva som hemmer inkludering av tegnspråklige elever* i skolen. Artikkelforfatteren argumenterer for betydningen av å anerkjenne døvekultur og tegnspråk i utdanning, og hvordan inkluderende skolemodeller kan støtte tegnspråklige elevers unike behov.

I denne artikkelen forteller audiopedagog Sara Skogli Wiik om hvordan Hørselspedagogene i prosjektet «Tenk fremover!» jobber med temaet livsmestring overfor ungdom med hørselsutfordringer. Artikkelen kan også være relevant for fagpersoner som jobber med andre ungdomsgrupper.

Denne artikkelen undersøker hva som fremmer og hva som hemmer inkludering av blinde og sterkt svaksynte elever i skolen. Med utgangspunkt i språket og begreper vi bruker og ikke bruker, argumenterer artikkelforfatteren for betydningen av å anerkjenne at disse elevene har sin unike måte å være i verden på og å lære på.

Denne artikkelen redegjør for forskningsresultater om hvordan nedsatt hørsel i mild til moderat grad kan påvirke språktilegnelsen hos barnehagebarn og på språk- og leseferdighetene til elever i grunnskolen. Det blir også gitt tips om hvordan pedagoger kan tilrettelegge for at barn med nedsatt hørsel skal få best mulige utviklingsmuligheter.

En god lytteevne er viktig for barns språkutvikling og kan også ha stor betydning når det gjelder barns hukommelse, oppmerksomhet og faglige utvikling. Forfatteren av denne artikkelen mener derfor at man i barnehage og skole bør være mer oppmerksomme når det gjelder å undersøke barns lytteferdigheter og sette i verk tiltak overfor de barna som strever med dette.

Lydutjevningsanlegg (høyttalersystem) bidrar til bedre lytteforhold. Forfatteren av denne artikkelen skriver at det særlig er de yngste elevene og elever med ulike grader av hørselsvansker som har god nytte av slike anlegg. I tillegg kan det også ha positiv effekt på læringsmiljøet for andre elever og for læreren, ved at flere elever får med seg undervisningen uten å bli forstyrret av bakgrunnsstøy.